14.7 Bragdøya – Asperøya

Her finner du dagbok fra en kortreist vandreferie langs den vakre og mangfoldige kystlinjen i Kristiansand. Utgangspunktet er dugnadsarbeidet: «Forslag til kyststi i Kristiansand» som ble utarbeidet første halvår 2021.

Alarmen durte på håndleddet kl 0700, og jeg pakket raskt ned leiren. Tok noen nøtter og litt vann før jeg gikk siste strekningen bort til fergekaia på Bragdøya. Det var fort gjort, så jeg hadde god tid. Dermed ble det yoga på brygga, og sånt fører jo til samtaler. Både med et par som skulle med første båten, og båtføreren. Første avgang 0840 hadde bare tre passasjerer denne dagen. Så det er ikke vanskelig å holde god avstand. Ingen munnbind.

På fastlandet går jeg først mot Jaktodden, men der er det nå helt stengt. Her bygges det mye, og snart blir det antagelig mulig å gå igjennom her. På denne turen måtte jeg litt vekk fra kysten, før jeg krysset mellom to veier over en lekeplass. Her er det rester etter merking av kyststi fra 90-tallet, men den er ikke holdt vedlike. Nede ved vannet fortsatte jeg inn Auglandsbukta, men på veien gikk jeg en tur innom “Pers hage“. Denne har jeg ikke vært klar over før, men har fått inn tips. Så det var veldig fint å se den med egne øyne. En skikkelig perle, og den skaper en flott kontrast til utbygging av leiligheter tett i tett.

Innerst i Auglandsbukta ble jeg stoppet av ei dame som lurte på “hva driver du med?” Jeg tror hun siktet til sekken jeg bare på, men det ble i alle fall en fin prat om nærområdene. Om hvor fantastiske muligheter vi har langs kysten av Kristiansand. Hun sa: “Du må jo kontakte avisa, de må jo skrive om dette!” Jeg sa som sant var at jeg har forsøkt både Fædrelandsvennen og NRK Sørlandet uten hell. I Fædrelandsvennen har jeg fått muligheten til å skrive selv, og det har resultert i en lengre sak på Lokalsporten (brukergenerert innhold) og en kronikk (leserinnlegg). Noe redaksjonelt har det ikke blitt enda. Men, for å frempeke litt: I Søgne har de N247.no, og de pleier å snu seg raskt rundt. Planen er å ta kontakt med de når jeg nærmer meg Høllen.

Men, det er fremdeles et drøyt stykke igjen til Høllen… Runden rundt friområdet Storeneset er fin, og så blir det en del sykkelsti bort til avkjøring på Langenesvegen. Her her det en Mega-butikk, og jeg hadde lenge drømt om salat. Dermed ble det en stor salatbolle, skolebolle og sjokolademelk til en sen lunsj. Rett før du kommer hit passeres en fantastisk fin allé. Her står det “Privat – ingen gjennomgang”, så jeg tok bare bilde innover i alléen (se øverst på siden). Kanskje kan en på sikt finne en løsning til trasé her også? Som gjør at en kan gå gjennom alléen uten å komme for nær innpå husene. Jeg har stor forståelse for en privat sfære, men noen ganger lurer jeg på hvor mange meter den må være…

På veien videre gikk jeg en omvei for å komme inn til Andsås. Dette er et friområde (Voie 17), men ser mer ut som innkjøringen til hovedkvarteret til Hells Angels. Her står det på en dårlig vedlikeholdt parkering at området er TV-overvåket. Det er felt trær inn på parkeringen, og det er ingen merker på bom ned til friområdet (bortsett fra at det er skutt på med hagle).

Dette er et område med en del motstridende interesser, men slik den uoff. kyststien er lagt nå skulle den være ganske uproblematisk. I alle fall så lenge en ikke merker i terrenget. Traff en turgåer her ute, og hun synes det var helt uproblematisk å gå i området. Så kanskje det er litt forskjell på lokale og utenfra?

På andre siden av broa ut til Andøya går jeg foran alle kontorbygningene. Her får jeg plutselig en tanke om at det hadde vært spennende å spise lunsj med noen av de som jobberr her. Men, det er stille i byggene, og ingen er ute til lunsj. Disse teknologibedriftene har levert mye til oljebransjen i Norge, og klima vil bli en viktig del av valgkampen. I nårværende statsbudsjett utgjør andelen som stammer fra oljefondet mer enn hver fjerde krone. Hvordan føles det å jobbe i en næring som både skaffer så mye penger inn, og samtidig blir uglesett? Og ikke minst: Disse ingeniørene er jo også løsningen på det grønne skiftet. Her sitter noen av Norges klokeste hoder.  (I ettertid ser jeg at de nok tenker mer på seg selv som teknologibedrifter enn som del av oljenæringen.)

Etter disse kontorbygningene blir det litt kronglete langs vannet, og så sti inn til boligfelt på Andøya. Mellom to hus dukker det opp skilt med “BEACH”, og herfra er det flott gruset kyststi rundt en god del av Andøya. Men, den går ikke helt rundt. Stien blir etterhvert svak, men rett før den uoff. stien tar opp mellom to hus er det satt opp et sti med “Kyststi“. Dette ser veldig privatlaget ut, og den stien som går opp fra skiltet går til en plen til et privat hus.

Det gjør forsåvidt den uoff. kyststien også, men her er det satt av en passasje mellom tomtegrensene for å gå. Likevel er ikke dette fulgt opp, så du må gå over gress. Da jeg gikk der satt en i en sofa i mobiltelefon. Jeg pekte på meg selv og over gresset, og han viste tommel opp. Så det var forsåvidt en positiv opplevelse, selv om det hadde vært mye enklere hvis dette hadde vært merket.

På den neste strekningen går husene helt ned i vannkanten, men det tar ikke så lang tid før jeg er nede i Løviga. Her kan jeg gå forbi båthavna, og så bak båthusene frem til brua ut til Bredalsholmen. Her har jeg store forventninger til en kald cola, og det ble innfridd! Jammen hadde de ikke en vaffel også, og det ble en fin kystprat med caféverten. Også er det åpent på hele området med omvisning og greier. Jeg tar meg ikke tid til det denne dagen, men kaster litt på blink og tar en prat med en av de ansatte.

Så går jeg rundt hele Bredalsholmen. Det er en del svaberg, men luftig og fint. På andre siden av brua igjen gikk jeg til venstre og rundt sydspissen av Andøya. Her er det flott opparbeidet sti, først til Sølvbukta, og så videre til Paradisbukta. Men, så er det et nytt omåde der det er bygget helt ned til vannet, og en må gå bak husene. Her finner du noen av de dyreste husene i Kristiansand. Litt som kulissene til NRK sin serie “EXIT”. Men, det tar ikke så lang tid før en kommer inn på et friområde, og snart er jeg tilbake ved brua ut til Andøya.

Etter å ha passert Kyresundet kan du gå veldig nærme vannet ganske lenge før du må inn på vei.  Jeg gikk ned til vannet igjen ved Brøvigbukta og forbi Terneviga. Så gikk jeg utom Flatholmen og tok litt øtter. Så er det stier. I den uoff. kyststien følges disse nær vannet. Denne gangen ble jeg skremt av hundebjeff, og gikk opp på vei litt før veien ut til Sumatra. Da jeg kom til den fulgte jeg den over Kyresundet og inn mellom husene på Sumatra. Nå var det dyr på beite, så jeg gikk ikke runden på Sumatra og Madeira. I stedet fulgte jeg veien nesten til den sluttet, og gikk opp til et gammelt militært anlegg med utsikt. Så fulgte jeg samme vei tilbake.

Videre forbi det fine friområdet på Møvig, som var fullt av folk. Strekket videre herfra er kjedelig med asfaltert sykkelsti bort til Kroodden. Men, jeg fant en fin rytme, og fikk litt selskap av noe kuer på et jorde underveis. Fra Kroodden tok jeg buss gjennom tunellen ut til Flekkerøy.

På Flekkerøy er det KIWI-butikk rett ved stoppstedet for bussen, og selve turen er bare ca 3 km (og tunellen er mesteparten av turen). Plutselig lag jeg merke til en sånn matvogn der de solgte vietnamesisk mat. Det var jo helt perfekt. Jeg bestilte mest mylig frityrstekte ting der, og så gikk jeg innom for å handle litt mens jeg ventet. Da jeg kom ut var det ferdig, og jeg fikk en god prat med han som sto i luka. En ung gutt som hadde to sommerjobber, og egentlig lengtet litt til stranda samtidig. Han syntes dette kyststiprosjektet hørtes spennende ut, og var enig i at vi hadde mye spennende rett ved der vi bor. Jeg tror ikke han hadde tenkt på at en tur rundt Flekkerøy var en mulig feriedag.

Etter middagen gikk jeg nordvestover mot tunellåpningen. Her er det sykkelsti. Ned i båthavna i Alsviga, og fulgte denne videre mot nord. Her går det en sti opp til husene, men den hadde grodd helt igjen. Så jeg måtte gå ned igjen, og fulgte svabergene nesten helt ut til Sildenestangen. Her avvek jeg altså litt fra den uoff. stien. Så var jeg innpå igjen, og fulgte denne bort til Kårholmsveien. Her går den uoff. stien mot høyre, men jeg gikk til venstre for å sjekke ut Speiderhytta til sjøspeiderne på øya. Et fantastisk sted, som var utleid da jeg var innom. Her kommer du helt ned til vannet.

Så gikk jeg opp Kårholmsveien, og fulgte den uoff. stien på asfaltvei en ganske lang transportstrekke. Så bomvei (Hatsteinen) ned til vannet i nordvest. Her kom jeg inn på kjempefin kyststi bort til Kringkasteren. Herfra fortsatte jeg helt nede i vannet, men det er nok bedre å holde seg på stiene her. Fra det røde uthuset helt i nord fulgte jeg den uoff. Kyststien gjennom fint skogsterreng. Huddedalen med alle krigsminner er virkelig verdt et besøk. Vrageviga kan by på badeplass, men jeg var gira på å komme meg ut til Asperøya med hengekøya.

Stien mellom Vrageviga og Lakseviga er litt utydelig, men det går fint å komme forbi her.  Så fulgte jeg uoff. kyststi på litt asfalt og grusveier. Var ikke utom Paulens Geiderøy denne gangen. Området jeg så gikk inn i er veldig nedbygd med sjøboder, men den digital stien slynger seg sømløst mellom disse. Rett før Steinviga går stien veldig tett inntil sjøbodene, og et ungt par på tur spurte “Er det lov til å gå her?” Jeg svarte så godt jeg kunne, uten å dra det altfor langt. Her er det lang historikk med Flekkerøyplanen og Miljøverndepartementet, kommunen osv osv… Men, det er altså fullt lovlig å gå her. De som bor her er i tillegg hyggelige, og da jeg spurt i en av sjøbodene om å få fylle vannflaska – så var det bare smil.

Men, det er manko på parkering her ute, selv om det er 3-4 off plasser ikke så langt unna. Derfor finner du en del skilter med at P ikke er mulig. Slik som dette, som jeg er litt usikker på om er mest humoristisk eller truende:

Fra Steinvika går jeg grusvei mot Kjøgebukta. Tar av denne grusveien for å gå over Asperheia. Egentlig mellom den og Gråheia. Fine stier, og ned til noen hytter i Skåleviga. Herfra er det merket ut til gapahuken på Asperøya. Jeg gikk nesten ned til vannet, og fant noen trær der som egnet seg. Så ble det et bad (litt kronglete, men fullt mulig), før jeg tok litt nøtter og et eple. Deretter frem med boka, og kikke litt ut fra køya. Solnedgangen over Oksøy fyr sett fra Asperøya er ganske så magisk!

FAKTA DAG 3:
Distanse: 27 (cirka – GPS viser litt rare ting her)
Matutgifter: 338,94-
Andre utgifter: 33,- (Bussbillett – båten fortsatt gratis for medlemmer.)
Menneskemøter (pratet med utenom handel): 11 (noen litt korte)

Jeg gikk dette forslaget til Kyststi fra Hamresanden – Høllen fra den 12.-16. juli i 2021, og dagboken ble skrevet ut i august og publisert på rett dato her i bloggen. Hvis du vil se bilder fra turen (mobil og kamera), så ligger de i galleriet: Kortreist ferie 2021 (311 stk)
Du kan lese mer om dugnadsprosjekt om kyststi i Kristiansand her: www.kyststi.no