12.7 Hamresanden – Bystranda

Her finner du dagbok fra en kortreist vandreferie langs den vakre og mangfoldige kystlinjen i Kristiansand. Utgangspunktet er dugnadsarbeidet: “Forslag til kyststi i Kristiansand” som ble utarbeidet første halvår 2021.

Denne kortreiste ferien startet på kontoret, og jeg jobbet faktisk halve dagen før jeg tok buss til Hamresanden etter lunsj. Pakkingen gikk ganske fort, da jeg valgte å ha med minimalt med mat og ikke noe kjøkken. Vandringen skulle jo tross alt gå i nærheten av en av Norges største byer, og det er (stort sett) rikelig med provianteringsmuligheter. Jeg hadde ikke med noe kjøkken heller, så maten måtte spises slik jeg kjøpte den/fikk den servert.

Hele uken var det meldt fantastisk vær, men valgte likevel å ta med en poncho. Dette skulle vise seg å være helt unødvendig… Nattskift og klær til å ha i leir. Leiren besto denne gangen av sovepose, underquilt og tarp (ikke bare for regn, men også for å beskytte mot tidlig sol). Vannflaske på en liter, og fotoutstyr.

Langs den uoffisielle kyststien er det nå mange steder du kan “fricampe” med hengekøye (og telt), og målet for første natta var enten Ringknuten eller Odderøya. Nå skulle det vises seg at det ikke ble helt slik, men mer om dette senere.

Med munnbindet på tok jeg buss til Hamresanden. Her tok jeg en kort videosnutt på det svært trafikkerte busstoppet, men gjorde meg fort noen tanker om at video ikke er ferie. Kjenner at jeg må tenke litt da, mens å ta stillbilder bare er koselig. Lydbildet endres veldig fra busstopp Hamresanden og ned til utløpet av Otra. Selv om en da er rett ved Kjevik flyplass, så er ikke dette den flyplassen med flest landinger og avganger.

Sola strålte, og på vei langs Hamresanden var det full sydenstemning. Det krydde av mennesker langs stranda, og det er jo ikke så rart midt i sommerferien. Det var ingen andre som var veldig opptatt av å gå denne varme dagen. Faktisk ble det en is allerede før jeg forlot området ved Hamresanden, og gikk løs på strekket over til Grovika.

På denne strekningen passeres et skilt med “Privat – gjennomgang forbudt“. Jeg sendte en forespørsel til kommunen om dette var et sjikanøst stengsel i våres, men har ikke fått noe svar. Og skiltet står der fremdeles. Det er i alle fall muliog å komme til neste strand ved å gå inn ved dette skiltet, og så ta av ned en sti mot vannet. Her var det mye blåbær, og jeg tok meg tid til litt påfyll av energi. Nede ved vannet går en i forkant av to eneboliger, og her har kommunen “opparbeidet kyststi“. Den er nå grodd igjen, og er ikke merket. Så det er først når jeg kommer bort til Grovika, at jeg kjenner meg helt på trygg grunn.

Grovika er et populært lite friområde det også, og fullt av folk. I bakkant av stranda kommer jeg inn på en sti, og følger denne bratt opp til Ansgarskolen. Selv om sekken ikke veier noe særlig mer enn 10kg, så merkes den godt i bakken. Det går ikke så fort, men jeg blir belønnet med en fantastisk utsikt og en benk når jeg nesten er fremme ved Ansgarskolen. Ikke nok med det. Denne gangen går jeg også innom Ansgarkapellet. Her er det en helt annen temperatur. Sitter der litt i stillheten, og nyter Nupens glassmalerier. Kapellet står stort sett åpent, så denne korte avstikkeren fra kyststien kan virkelig anbefales.

Fint med nedoverbakke til ny strand, og så blir det litt asfalt også på vei ut til Hånestangen. Her er det en liten sløyfe med veldig fin eikeskog og grussti. Dessuten er det en liten strand her, og denne dagen er det ikke mer enn et par familier på denne. Derfor blir det første badet på turen tatt her, og det er godt å lufte tærne litt.

På vei mellom boligene videre treffer jeg en familie som laster ut av bilen. Jeg sier “gill bør” til den store sekken, og så kommer vi i prat. Jeg forteller litt om prosjektet kyststi, og får høre hvor de har vært. Dessuten får jeg fylt opp flaska med vann fra hageslangen. Veldig gøy med velvillige folk underveis. Det skulle vise seg å bli flere slike hyggelige møter.

Så blir det mer og mer asfalt, og jeg stålsetter meg for dette. Finner en god rytme. Selv om traséen også byr på noen overraskelser. Strekningen inn til Drangsvann og under E18 gir et lite avbrekk. Samme gir den litt skogsstubben i bakkant av Rona båthavn, og det at stien er lagt under Varoddbrua. Når jeg kom ut av skogen bak båthavna var det mye veiarbeid og støy, og det er spennende å se hvordan lydbildet endrer seg i dette området. Da jeg kom opp til Varoddbrua var ikke den nye gang- og sykkelbrua åpnet enda, så jeg måtte over på den gamle. På andre siden tok jeg inn bak en liten knaus og fant sti og skog. Her er det igjen et helt annet lydbilde. Selv om en kan få litt følelsen av klaus: Så mye asfalt, så lite skog og natur….

Herfra er det kort vei ned til Vige der stien går under E18 igjen, og forbi en Shell-stasjon. Her blir det nødproviantering, som vil si at det går ned en del kalorier her. Jeg har vært her før, og det slår meg bestandig at de yter veldig god service her, selv om jeg aldri har vært her med bil.

Det begynner å bli sen ettermiddag, og kona har invitert på pizza på Rådhuscaféen ved Otra. Derfor er jeg gira på å komme videre. Stigningen opp til Ringknuten går fint, for nå er temperaturen blitt litt mer gå-vennlig. Første delen opp i skogen er nesten klyving, men så er det fin blåmerket sti helt til topps. Hver gang jeg går her tenker jeg på at hele/deler av dette området skal sprenges bort, men jeg håper det blir lenge til. I alle fall er det fantastisk med en fin liten grønn lunge her. 

Den blåmerkede stien kommer ned ved kolonihagene, og herfra er det litt industriområder bort til Start stadion. I bakkant av denne kommer jeg i kontakt med to utenlandske arbeidere som jobber på en båt som har boretårn her inne. De kan fortelle at tårnet er høyere enn Ringknuten!

Området rundt Marvia er lettgått, og så blir det litt stier før Bertesbukta. Her gikk jeg nærmere vannet enn det uoffsielle forsalget til sti, og det er helt klart mulig å gå på gode stier nærmere vann i dette området. Må nok tilbake for å legge om løypa litt her.

Bertesbukta og Galgebergtangen gikk unna i jevnt tempo, og så var jeg oppom Trolla – et flott utsiktspunkt. Blomma var fortsatt besøkt, men nå nærmet klokka se 20 på kvelden. De uoffisielle stien går her ned ved fotballbanen, men her var det gjenvokst med stikkebusker. Så jeg gikk litt lenger bort til grusvei, og fulgte denne til den uoff. stien.

Kuholmen er lettgått, og brygger/gangsti bort til Lundsbrua likeså. Her traff jeg på en venn i båt, og vi fikk en liten sommerprat. Kona var allerede på plass, og så ble det en hyggelig prat og god pizza. Hun lurte på om jeg ikke bare skulle ligge hjemme i natt, og slik ble det. Selv om det hadde vært fullt mulig å gå bort til Odderøya (litt over en km unna) for å ligge i hengekøye helt lovlig. Hvis du vil ha høyere standard, så ligger det også flere hoteller langs strandpromenaden.

FAKTA DAG 1:
Distanse: 26,7 km
Matutgifter: 163,- (Fikk spandert pizza av kona, men har tatt med lunsj før jeg dro fra byen.)
Andre utgifter: 33,- (bussbillett til Hamresanden fra sentrum)
Menneskemøter (pratet med utenom handel): 4

Jeg gikk dette forslaget til Kyststi fra Hamresanden – Høllen fra den 12.-16. juli i 2021, og dagboken ble skrevet ut i august og publisert på rett dato her i bloggen. Hvis du vil se bilder fra turen (mobil og kamera), så ligger de i galleriet: Kortreist ferie 2021 (311 stk)
Du kan lese mer om dugnadsprosjekt om kyststi i Kristiansand her: www.kyststi.no