Det skjer utrolig mye på Odderøya om dagen. De siste årene har Kanalbyen sprengt seg innover øya. Ikke så mange kvadratmeter, men uhorvelig mange kubikkmeter… Jeg tror veldig få var klar over at det var planen. Og nå er det et rekkefølgekrav at det skal lages park på den gamle «Peisestuen«. I kartet som ble hengt opp står det at «lysning i skogen skal ryddes og klippes«. I praksis ser dette slik ut:
Fædrelandsvennen har skrevet om den nye parken, og da de la den ut på Facebook fikk de heldigvis noen kommentarer som gir håp. Det er ikke bare meg…
På nettsidene til Kanalbyen finner vi følgende omtale av Peisestuen:
Kanalbyen utvikler en park for alle, med lekeapparater, sandkasser, fotballbane og turstier. Området ble kalt Peisestuen i gamle dager, og navnet er hentet frem fra glemselen. Gjenbruk av gamle elementer blir viktig, og dagens terrengformasjoner vil utnyttes for å bevare naturen. Nye, morsomme aktiviteter vil komme til – som en lang sklie og zipline. Dette blir en perfekt plass for piknik i flotte amfier og sitteområder. Ut fra Peisestuen vil skogsvei og stier føre til flotte utsiktspunkter, og parken vil være til glede for beboere i Kanalbyen og hele byens befolkning.
Kilde: Kanalbyen
Oppdatering 12. aug 2021: Parken begynner å ta form, og jammen er det. ikke lett å få det til å stemme med avsnittet over….
(Tilbake til opprinnelig innlegg)
Også er det jo mye på øya som er gammelt og trenger fornyelse. Så også vann- og kloakkrør. Derfor har det siste året blitt gravet «en grøft» for å legge nye rør. Denne er opptil 20m bred og over 2 meter dyp. Noen steder går den også ut av eksisterende rørgate slik at det må sprenges:
Hvis du orker flere bilder fra vakre Odderøya, så ligger det i galleriet «Odderøya utvikling» (noen av bildene er fra 2016, men de fleste er fra denne uka).
OPPDATERING 29.5: Etter å ha gått fra Langenes til Høllen i går er det også på sin plass å trekke frem boligbyggingen der. Snakk om å «bo i flott sørlandslandskap». Området sprenges flatt (slik som på Dvergsnes), og boligene legges tett inntil en veg som blir mer og mer trafikkert (men har sykkelsti). Jeg tenkte på dette mens jeg gikk her. En gang- og sykkelsti langs en vei sidestiller de tre trafikantgruppene, men i alle fall gående og til en viss grad syklende har helt andre opplevelseskvaliteter enn bilende. For det første er vi under åpen himmel, og for det andre er tempoet helt annerledes. Å gå på asfalt over tid er heller ikke bra. Tenk om en kunne gjort en innsats for å ta vare på opplevelseskvalitetene i landskapet, og ikke bare utsikten?