NRKs Dagsnytt 18 hadde invitert inn Thina Saltvedt (Nordea) og Anniken Hauglie (Norsk olje og gass) til å snakke om IEAs nye rapport. Den sier at for å nå 1,5gr målet i Parisavtalen kan det ikke åpnes opp for leting etter nye felter med olje og gass. De var ikke helt enige kan man si, og det er vel ingen hemmelighet hvem jeg tror på her….
Hauglie sier at vi “ikke skal være de første til å stoppe leting” (Fakta: Mange land har allerede gjort dette, første i 2010). Til slutt kommer hun også med plata “200.000 arbeidsplasser, store inntekter til fellesskapet osv”. Det hun sier noe om er at det er disse arbeidstakerne som er nøkkelen til den grønne omstillingen, og da må de FRIGJØRES fra olje og gass. Slik det er nå må du som arbeidsgiver fort halvere lønna for å jobbe for framtida, og dermed har vi kommet i en situiasjon som ikke “har god gli”. Utfordringen er enorm, og jeg er helt enig med Saltvedt om at dette haster…. Norsk olje og gass (webside om IEA rapporten) er en bremsekloss i denne sammenhengen, og skriver blant annet:
En stans i leting og utvikling av nye felt vil strupe inntekter og arbeidsplasser i Norge, og videre vesentlig svekke Norges muligheter til å utvikle og bygge ut nye grønne kompetansemiljø og teknologier avgjørende for å nå klimamålene, som blant annet CO2-fangst og -lagring, havvind og havbunnsmineraler.
Norsk Olje og Gass
Verbet “strupe” er jo helt klart mer dramatisk enn “redusere”. I min verden vil en stans i leting og utvikling av nye felt åpne opp nye muligheter til å bruke landets beste hoder til grønn omstilling og bærekraftige løsninger for framtiden. Det vil ikke svekke, men styrke Norges muligheter for å skape grønne kompetansemiljøer. Hvor stor del av Equinor jobber med bærekraftige løsninger? Ja, det gjør det, men prosentvis av omsetning er det brødsmuler…. En stans i letingen er det startskudde næringen og Norge trenger for å få ræva i gir!
Det internasjonale energibyrået IEA har frem til nå undervurdert utviklingen innen sol- og vindkraft. Dermed har de sagt at vi er mer avhengig av fossil energi enn vi i virkeligheten er. Dette endret seg helt med rapporten som Lars omtaler. Jeg har sammenlignet strømproduksjonen i 2050 i scenarioet i IEA rapporten med scenarioene i klimapanelets spesialrapport om halvannen grads oppvarming. Jeg kaller sistnevnte rapport for SR15.
I 2020 var strømproduksjonen globalt snaue 27 tusen terrawattimer (TWh). I scenarioet i IEA rapporten vil den i 2050 ha økt til 71 tusen TWh, mens medianen i scenarioene i SR15 er drøye 62 tusen TWh. Dvs at IEA tror at verden i 2050 vil være mer elektrifisert enn klimapanelet beskrev i SR15.
I 2020 kom 61 prosent av strømproduksjonen fra fossile kraftverk. I scenarioet i IEA rapporten vil denne andelen i 2050 ha falt til 2 prosent, mens medianen i scenarioene i SR15 har falt til 8 prosent. Dvs at IEA tror at fossile kraftverk vil bidra betydelig mindre i 2050 enn klimapanelet beskrev i SR15.
I 2020 kom 9 prosent av strømproduksjonen fra sol og vind. IEA rapporten tror denne andelen vil stige til 70 prosent i 2050. I de 85 scenarioene som SR15 baserer seg på, varierer andelen i 2050 mellom 60 og bare 2 prosent.
IEA rapporten ble publisert i mai 2021 og har fanget opp de siste årenes fremskritt innen sol-, vindkraft og batteriteknologi. SR15 ble publisert i november 2018, og den baserer seg på fagfellevurderte artikler som ble skrevet opptil mange år før 2018. Jeg tror at de nevnte fremskrittene er hovedårsaken til forskjellene mellom IEA rapporten og klimapanelets SR15.
Takk igjen for grundig kommentar Hans Petter!
Jeg har ikke lest rapporten, og har bare forholdt meg til det som har vært sagt i media.
Det du forteller er jo utrolig spennende. Det betyr jo at perspektiver/fremskrivninger har forskjøvet seg mye på rekordtid.
Tipper at Thina Saltvedt hadde hatt mye spennende å fortelle om forventet etterspørsel etter fossile energibærere.
Også er jeg litt overrasket over at strømproduksjonen skal tredobles frem til 2050, mens befolkningsøkningen vel ikke er beregnet til mer enn 30-40%. Jeg skjønner jo at mange skal opp i levestandard, samtidig så tror jeg jo teknologi også kan brukes til å bruke mindre strøm. Vet du noe om hva slags forutsetninger de har lagt inn der?
I dag fikk jeg også tips om denne:
https://naturvernforbundet.no/energi/fossil_energi/shell-domt-i-rettssak-i-nederland-article41867-117.html
Scenarioet som IEA rapporten beskriver, vil gi null netto utslipp i 2050. Det kalles av den grunn for NZE (Net Zero Emissions).
Vi må skille mellom primærenergi og nyttbar energi. Primærenergi er energi som vi forbruker, mens nyttbar energi er energi som vi har nytte av. Figure 2.5 i IEA rapporten viser at i NZE vil den totale bruken av primærenergi falle med 7 prosent fra 2020 til 2050.
Når vi elektrifiserer, øker gjerne effektiviteten med en faktor omkring 3. Bilmotorer er et godt eksempel. En moderne forbrenningsmotor har en effektivitet omkring 33 prosent, som betyr at vi bare har nytte av en tredjedel av energien i drivstoffet, resten blir varme som vi ikke har nytte av. En elektrisk motor har veldig god virkningsgrad, så vi har nytte av nesten all energien som motoren bruker. Kullkraftverk er et annet eksempel. Cirka to tredjedeler av energien i kullet forsvinner som varme ved kraftverket, bare en tredjedel blir til strøm som vi har nytte av.
Mange mennesker lager fremdeles mat på veldig ineffektive ovner som brenner ved eller annen biomasse. Å erstatte disse ovnene med elektriske ovner som får strøm fra sol- eller vindkraft, øker effektiviteten med mye mer enn med en faktor 3. Bruk av primærenergi reduseres drastisk selv om bruken av nyttbar energi opprettholdes. I NZE vil alle ha tilgang til ‘clean cooking’ i 2050.
NZE antar at befolkningen vil øke til 9,7 milliarder i 2050, som er 25 prosent mer enn den var i 2020 (Table A.5). Dvs. at i NZE vil hvert menneske i 2050 bruke betydelig mindre primærenergi enn det gjorde i 2020. Men det vil bruke mer nyttbar energi, gjerne i form av strøm.
Så til det du egentlig spør om Lars. Strømproduksjonen i NZE øker fra 27 tusen TWh i 2020 til 71 tusen TWh i 2050. Dvs. at hvert menneske i 2050 vil i gjennomsnitt ha (71 tusen TWh delt på 9,7 milliarder personer) watttimer tilgjengelig per år. Det blir 7300 kilowattimer (kWh) per person per år. Det fine er at disse wattimene er nyttbar energi. I NZE vil hver person i tillegg bruke noe annen nyttbar energi, men ikke mye.
For to år siden jobbet jeg mye med energi og jeg skrev om det på bloggen min, se https://hpklima.blogspot.com/2019/05/energi.html . Det er et samleinnlegg med linker til 7 andre innlegg. I sammendraget til innlegget om Energibruk per person skrev jeg ‘I de siste årene har global gjennomsnittlig energibruk per person per år stabilisert seg på cirka åtte tusen kilowattimer NYTTBAR energi. En analyse fra Equinor tilsier at den nødvendige bruken av nyttbar energi for å få en god levestandard er noe høyere. Basert på Equinors analyse setter jeg den lik ti tusen kilowattimer nyttbar energi per person per år’. (Jeg fremhever nyttbar energi i sitatet. Vi har jo frem til nå brukt mye mer primærenergi.) NZE med sin bruk av drøye sju tusen kilowattimer strøm pluss noe annen nyttbar energi per person per år i 2050 passer bra med det jeg referer fra analysen til Equinor. En elektrifisert verden må i 2050 produsere så mye strøm som NZE angir for å kunne gi hvert menneske en god levestandard.
Takk igjen for grundig kommentar Hans Petter! Dette må jeg grunne litt på.
Nå tror jeg endelig jeg skjønte forskjellen på dette med nyttbar og primær energi. Da synes jeg kanskje at 7% reduksjon var litt lite frem til 2050.
Jeg tenker stadig oftere på all natur som bygges ned om dagen. Sist ute Stadtlandet. Leste i en nyhetsartikkel at Elkem de siste årene hadde spart inn energi tilsvarende de 10 største vind”park”anleggene i Norge. Tenk på all naturen vi kunne beholdt hvis vi hadde gått for energieffektivisering først….