I går så jeg den triste meldingen om at Johan Brun var gått bort – nesten 100 år gammel. Morten Krogvold har skrevet et flott minneord. I dette minneordet var det også en link til filmen “Fjellet Livet Døden”, som ble laget da Johan var 90 år. Den er vel verdt en titt (litt over 6 minutter):
Filmen avsluttes med følgende kraftsalve:
Være – være – være. Det er det viktigste!
Johan Brun
Jeg fikk bare oppleve Johan live en gang, men han har vært til inspirasjon på mange måter. Sørlig har boka “Det gode lange livs far som ha lagde sammen med Arne Næss gjort inntrykk. Her er det mye panoramafotos av Hallingskarvet. Jeg har etterhvert fått noen 100 slike jeg også, og kommer helt sikkert tilbake dit.
Alle panofoto: Lars Verket
Takk for alt Johan – Deilig er jorden! (Se filmen!)
Her er flere minneord:
Dagbladet: https://www.dagbladet.no/meninger/den-siste-blits-er-fyrt-av/73700602
Foto.no: https://fokus.foto.no/artikler/intervjuer/nekrolog/49446-en-legende-har-forlatt-oss-
Takk for link til fine minneord for Johan Brun, med link til videoportrettet da han ble 90 år. Lars fremhever kraftsatsen om ‘Å være’ som videoen avslutter med. Brun sier at Hardangervidda ikke inviterer til prestasjoner. Den inviterer til å være, som er det viktigste. For noen år siden sa en venn, som da var drøye 95 år, noe tilsvarende. Han hadde sine plager og var bundet til rullestol og gåstol. Han sa likevel med stor overbevisning om at vi må være takknemlige over å få være til.
Jeg mener å ha lest at Brun av respekt for Hårteigen aldri klatret opp på den. Han bare beundret den fra alle kanter. Jeg fant det ikke igjen på nettet nå. I en video om Hårteigen,
https://johanbrun.visualdays.no/2012/10/16/viddas-majestet/
forteller han om en gjeter som ville opp på Hårteigen. Gjeteren gikk i flere dager over Hardangervidda mot den, men mistet mer og mer lysten til å bestige den. Vel fremme kysset han fjellveggen og la øret inntil for å høre om Hårteigen hadde noe å fortelle han. Han besteg den ikke.