31. mars 2021 døde Leiv fra oss. Altfor tidlig. Han ville blitt 55 år i dag. Jeg kjente han ikke veldig godt, men vi har truffet hverandre noen ganger i året de siste årene. Her fra Bragdøya i 2018:
Leiv var en aktiv fyr på mange områder, men da kreften kom fikk han ikke mange månedene. Det blir et stort savn etter ham både hjemme, hos venner, på vannet, i skogen og i fjellene. Ja til og med i lufta! Han etterlater kone og datter, kollegaer, venner, hund ++
I forbindelse med hans bortgang dukket det opp noen dikt jeg vil ta vare på:
PÅ STIEN EN MORGEN
Det knaser sprøtt i kongler under støvlene mine,
jeg går her halvt fraværende
med hodet fullt av blå lang-tanker
mens alt er hverdag
og ting av fortrolighet rundt meg.
Ei barnål i ene sokken min
vekker meg med et iltert stikk
– Dette er livet ditt! Her går du
midt i det,
– så lev for pokker,
plukk de gylne solsekundene
opp i den slitte gamle neverskrukka,
hjertet ditt.Jeg stanser,
Hans Børli (1918-1989)
står fortumlet på stien
og snyter meg i en flik av morgenrøden.
Fra samlingen “På harmonikk” (Oslo, Aschehoug, 1991)
Høydepunktet her er jo helt klart “så lev for pokker“. Slik jeg kjente Leiv var det nettopp de than gjorde. Noen og enhver kan jo gå i seg selv for å se om de lever, og ikke bare eksisterer. Hva betyr det i ditt liv å leve? Vi lever jo alle forskjellige liv, men de fleste har nok et potensiale for å leve mer. Det tenker jeg i alle fall om eget liv…
Helsing til Fjella
Finn Sandum, derfor (2016:16)
Vil du ta med deg helsing til fjella
Du som ennå er lett på tå
Vil du helse til reinlav og røslyng
Der min fot ikkje lenger kan gå
Vil du sende meg bud når du er der
Vil du nøre din eld ved mitt tjønn
Vil du sovne på steinen -eg sov der
Vil du gje dei mi siste bøn
At dei kanskje kan hugse eg var der
At eg levde mitt liv der ein gong
Takke for alt eg fekk der
Syng dei min siste song
Vil du ta med deg helsing til fjella
Vil du helse og takke for meg
Vil du be dei å slette gjelda
For den rikdom eg stal steg for steg
– Vil du ta med deg helsing til fjella?
I dag tar jeg med meg disse to tekstene, og så skal jeg etter beste evne videreføre arven med friluftsterapi der jeg er – på forskjellige arenaer. Jeg tror definitivt det er riktig veien å gå!
Takk for alt Leiv, og blunk litt til meg mellom stjernene neste gang jeg titter opp fra soveposen!
OPPDATERING: Etter bisettelse fredag 9. april – streamet.
Bisettelsen startet med en fremføring av sangen “Vårsøg” skrevet av Henning Sommerro på piano. Her er et opptak fra YouTube med Anne Vada av sangen som sikkert mange har hørt før:
Her er teksten:
VÅRSØG
Henning Sommeror
No skin det sol e høgste Svealiå
No bli det vår, det kjeinne e så vel
Det søng så tongt kring aille dalasiå
Og synnavijn, hain kjæm og gær me sel
Når sola skin, da bli det fint e fjeillå
Da ska e dit å sjå kor bekkjin rein
Og klyv te topps e brattast berjesteillå
Å vea gras og turt og tågberløng
E kjeinne lokt tå gras kring aille steillå
Og sola skin, og bjøllån kleng så kløkt
Og tjønnin legg så blank der e ska laua
Me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt
Å du, å du så sårt og sælt eg stuinna
Når sola skin frå kvite høgdå ned
Da væt e vårn, hainn e kje længer uinna
At e får levva slik ein sommar te
Da væt e vesst at bekkjin legg å veinta
Poinn kaille isa med så sval ein drekk
Når hausten kjæm og sistkveillskløva heinta
Da ska e takk førr sommarn så e fekk
Det var sterke taler fra den nærmeste familie, og så leste presten opp minneord fra de som ikke fikk plass i kapellet pga korona-restriksjoner. Det var mange… Og det var godt over 100 deltagere som fulgte streamingen. Den siste markeringen sto “flokken” for (kollegaer ved Abub). De samlet seg i stillhet rundt kisten mens de dannet en lenke med reinsdyrhorn. I stillheten så de fra kista mot taket, og ble stående i stillhet. På bildet nedenfor ligger hornene igjen under jordpåkastelsen:
Presten var også innom Børli, som både Leiv og kona Iris satte høyt. Formidlingsevnene til Leiv ble stadig trukket frem – at han fant de rette ordene. Da siterte presten følgende fra Børli: “Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser.” Også ble diktet “Ett er nødvendig” lest i sin helhet. Det har jeg et veldig spesielt forhold til, og det er antagelig tilgjengelig i bloggen her allerede. Jeg tar det likevel med:
ETT ER NØDVENDIG
Hans Børli
Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Leiv la ut meldingen om at han var blitt syk i september 2020 på FB, og det var en sterk melding:
Jeg vi avslutte denne minnesiden i bloggen med minneordet hos begravelsesbyrået. Her er Arne Næss sitert flere ganger, og jeg tenker det er helt på sin plass. De hadde mye tankegods felles Leiv og Arne:
Det blir tomt etter deg Leiv. Heldigvis er vi mange som hver på vår kant vil videreføre arven etter deg. Vi ses med tid og stunder….
