Journal om friluftsliv

For noen dager siden fikk jeg tilsendt en e-post med link til Norwegian Journal of Friluftsliv. Dette er et nettsted som Aage Jensen m.fl. har drevet siden 2010, og litt rart jeg ikke har fått det med meg. Mesteparten er på engelsk, men her finner du også noen tekster: “Skrift i grus” skrevet av Sigmund Sætreng Kvaløy.

Arkivfoto.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

14 svar til Journal om friluftsliv

  1. Lars sier:

    E-post fra Aage Jensen i dag:

    Nå er det lagt ut tre nye artikler i Sigmund Kvaløy Setreng’s artikkelserie «Skrift i grus» fra Ringen. De finnes på http://www.norwegianjournaloffriluftsliv.com og i mappa «Skrift i grus». Jeg gjør oppmerksom på at når de legges ut så nummereres de fortløpende og dette harmonerer ikke med den rekkefølgen Sigmund hadde i Ringen. De tre personene som omtales denne gangen, viser litt av den brede referansebakgrunnen Sigmund hadde.

    Skrift i grus nr. 6 handler om Ernest Friedrich Schumacher. (https://en.wikipedia.org/wiki/E._F._Schumacher) I sin artikkel skriver Sigmund først og fremst om Schumacher og «meningsfullt arbeid». Han er særlig kjent for bøkene: «Small is beautiful» og «A guide for the perplexed». Hans navn er forøvrig også knyttet til «Schumacher Circle» og «Schumacher College».

    Skrift i grus nr. 7 handler om Pontus Örtendahl. Han er kanskje relativt ukjent for norske lesere, men har på mange måter gjort samme reise som Sigmund. Utdanning i filosofi, men har senere realisert sine økofilosofiske tanker på gården i Värmland, Sverige. Her er noen aktuelle nettsteder: http://www.ekofilosofi.se/ekofilosofi og her foreleser Pontus i et klipp fra Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=FfomCJv-a3M

    Skrift i grus nr. 8 handler om Nicholas Georgescu-Rögen. Sigmund uttrykker stor respekt for Georgescu-Rögen og hyller hans mest kjente bok «The Entrophy Law and the Economic Process» blant annet for dens innføring i vitenskapsfilosofi og oppgjør med mekanistisk tankegang. Dersom noen av dere ønsker mer informasjon om boka, er det bare å ta kontakt ettersom jeg har den. Fikk tak i den etter anbefaling av Sigmund. Her kan du lese mer om Georgescu-Rögen: https://en.wikipedia.org/wiki/Nicholas_Georgescu-Roegen.

  2. Lars sier:

    Ny e-post fra Aage Jensen:

    Ei overskrift i Dagbladet nettopp kunne fortelle at vi ble advart mot et mulig Corona virus allerede i 2014. Ja, det er jo vel og bra – at vi ble advart. Men alle som har lest det lille heftet «Naturens Nei» som Sigmund Kvaløy Setreng skrev i forbindelse med EU-avstemminga i 1994 kunne lese: «En lang rekke forskningsrapporter de siste årene viser en klar sammenheng mellom frihandel og indre markeder og økt oppformering og spredning av skadeorganismer». Her nevner Sigmund blant annet prioner og virus. Videre skriver han: «Tverrnasjonale influensaepidemier har kommer med rundt ti års mellomrom», (Her er det verdt å nevne at svineinfluensaen i 2009 ble erklært som en pandemi av WHO – altså for ca 10 år siden) og «De synes nå å spre seg oftere og med større aggressivitet og skadeeffekt». Ta kontakt dersom du ønsker mer informasjon om heftet «Naturens Nei».

    Nå er det lagt ut to nye «Skrift i grus» artikler. De finnes som vanlig på: https://norwegianjournaloffriluftsliv.com. (NJoF) Jeg vil gjøre oppmerksom på at nummereringa i NJoF ikke samsvarer med den nummerering Sigmund brukte.

    «Skrift i grus» nummer 9 handler om Lewis Mumford. Jeg tror nok det er rett å si at Sigmund ble veldig inspirert av det Mumford skrev. Sigmund viser ofte til Mumford i andre artikler, blant annet i det nettopp nevnte «Naturens Nei» refererer han også til Mumford: «En av de beste studiene om urbanisering er Mumford, Lewis: «The Myth of the Machine» fra 1968. Du kan lese mer om Lewis Mumford her: https://www3.nd.edu/~ehalton/mumfordbio.html eller her: https://en.wikipedia.org/wiki/Lewis_Mumford

    Sigmund skriver om Askeladden i «Skrift i grus» nummer 10. Ved en anledning sa Sigmund at Askeladden var den første norske økofilosofen. Det kan sikkert diskuteres, men uansett så ble han og mange flere inspirert av Askeladden. Sigmund skrev også en artikkel om Askeladden på engelsk. Den vil forøvrig bli publisert i boka «Nature and Culture – A Change Empowered by Joy». Denne boka blir tilgjengelig i løpet av året.

    I artikkelen om Askeladden skriver Sigmund blant annet om den amerikanske samfunnsforskeren Hendin som i 1965 hadde publisert ei bok om selvmord og Skandinavia (Hendin, Herbert, Suicide and Scandinavia, Anchor Books, 1965). Utgangspunktet for forskningsprosjektet var at på den tiden var antallet selvmord i Norge mye lavere enn i Sverige og Danmark. Selv om de tre landene var tilsynelatende like så var det likevel så stor forskjell på antall selvmord. Les hva Sigmund skriver om dette!

    Men noe som er vel så interessant er boka til Jay Griffiths: «KITH – The riddle of childscape» hvor hun presenterer litt mer omfattende samme historie som den Sigmund viser til. Griffith trekker stort sett de samme konklusjoner som Sigmund. (Ønsker du å lese mer om Jay Griffiths finner du lesestoff her: http://jaygriffiths.com/ eller https://en.wikipedia.org/wiki/Jay_Griffiths ) Ta kontakt dersom du ønsker mer informasjon om Jay Griffiths og «KITH – The Riddle of Childscape».

  3. Lars sier:

    I dag kom det enda en e-post med oppdateringer:

    Det første jeg vil ta opp er denne månedens «Skrift i grus». Denne gangen legges det ut bare en «Skrift i grus» artikkel fra Sigmund, men til gjengjeld er det en usedvanlig lang artikkel. Det Sigmund her tar opp er noe som var særlig i vinden på 80-tallet – New Age! I de senere år er det mitt inntrykk at denne vinden har dabbet litt av, men det betyr ikke at temaet fortsatt er like aktuelt. Sigmund’s store fortjeneste er at han var i stand til å avsløre mye av den litteraturen som kom den gangen og som ble presentert som «Det nye verdensbildet». I den utlagte artikkelen denne gangen, diskuterer Sigmund særlig boka til Bjørn Vassnes «Gjenoppdagelsen av mennesket» som ble gitt ut på Gyldendal i 1985. Men fra debatten på 80-tallet husker vi også kritikken Sigmund hadde av «Bak tid og rom» som Erik Damman utga i 1987. I dagens situasjon hvor det florerer med konspirasjonsteorier er det fortsatt godt å kunne lese det Sigmund skrev den gangen.

    Den andre teksten som legges ut, er en liten «sviske». Vi går tilbake til OL på Lillehammer i 1994. Børge Dahle som den gangen arbeidet på Idrettshøgskolen, tok initiativet til prosjektet «Nature The True Home of Culture» som blant annet innebar dette heftet med samme navn og sælehuset som ble satt opp i nærheten av hoppbakkene i Lillehammer. Som Børge selv skriver i «Introduction»: «I hope that the «Nature – The True Home of Culture» project will contribute to a deeper understanding and growing commitment to lifestyles that are in harmony with nature, lifestyles that will ensure the continuing health of our planet’s unique and rich cultures.» Internasjonalt så ser det ut som vi har en økende interesse for norsk friluftsliv og den norske øko-filosofiske tradisjonen. Dette lille heftet vil forhåpentligvis hjelpe til med dette. I heftet finner du en spennvidde av artikler fra både Nansen og Heyerdahl og til Petter Erik Leirhaug. (Børge har fortsatt noen trykte eksemplarer igjen av dette heftet, så dersom du ønsker papirversjonen, kan du sende en e-post til Børge: borge.dahle@gmail.com )

    Begge disse tekstene er som vanlig lagt ut på:https://norwegianjournaloffriluftsliv.com «Skrift i grus 11» finner du i mappa med samme navn. Ønsker du å lese «Nature – The True Home of Culture» så finnes den i mappa: «Previous articles».

    Tre personer må takkes denne gangen: Børge Dahle som ga tillatelse til å skanne «Nature – The True Home of Culture» og Leiv Sandven som fortsatt leiter «Skrift i grus»- artikler og Hans Lund som alltid stiller opp med sin IT-kompetanse.

  4. Lars sier:

    Ny e-post fra Aage Jensen 9.9.2020:

    «Skrift i grus» nummer 12 – som fortsatt ikke følger den nummereringa som Sigmund hadde i Ringen – handler om professor Arne Næss, eller «Stor-Arne» som Sigmund kalte han, i motsetning til «Lille-Arne (Næss)» som var nevøen til «Stor-Arne».

    Sigmund beklager at han ikke har presentert Arne Næss tidligere, men det skyldes at han er «en av våre», og en hensikt med «Skrift i grus» var å presentere de som ikke var så kjent. Men nå fyller professoren 75 år og da må han gratuleres med en omtale i Ringen.

    I omtalen av «AN» velger Sigmund denne gangen å trekke fram en del sider ved Arne som ellers ikke nevnes i økofilosofisk sammenheng, «til tross for at de kanskje er AN’s sterkeste i den retningen».

    Neste presentasjon i denne «Skrift i grus»-serien blir egentlig ikke en ordinær «Skrift i grus» – artikkel, men en annen artikkel fra Ringen. Denne artikkelen handler om den «Dyp-økologiske bevegelse» og er skrevet av Stor-Arne Næss! Vi går spennende tider i møte!!

    «Skrift i grus» finnes som vanlig her: http://norwegianjournaloffriluftsliv.com/

    Nok en gang takkes Leiv Sandven og Hans Lund som gjør dette prosjektet mulig!

  5. Lars sier:

    Ny e-post:

    Denne gangen er det den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty som Sigmund løfter fram. Med utgangspunkt i Edmund Husserls filosofi søker Merleau-Ponty å trekke de filosofiske konsekvenser av Husserls begrep Lebenswelt (Livsverden), den verden vi alle umiddelbart oppfatter og lever i. (Store Norske Leksikon). Sigmund skriver at Merleau-Ponty er blitt kalt «kroppens filosof» og antyder videre at Merleau-Ponty er den av «forrige generasjon filosofer» som ligger nærmest en system-økologisk ide når det gjelder innplassering av mennesket i verden.

    Det er sjelden jeg har opplevd Merleau-Ponty så konkret som da jeg for ei tid tilbake fikk anledning til å se meg rundt på et steinhuggeri (skiferbrudd). Sjefen – en rund og trivelig gubbe som var så fjernt fra et stereotypt sjefsbilde du kan tenke deg – fulgte med og kunne fortelle litt om hvordan det var å jobbe som steinhugger. Den største utfordringen for den lille bedriften var å få tak i kvalifisert arbeidsfolk eller ungdommer som var villige til, men også hadde følelsen for å hogge stein. Det å hogge stein krever erfaring, du skal kjenne når du skal slå hardt eller forsiktig. Her må du se og ikke minst lytte til hvordan du skal legge hammerslagene. Stein er ikke steinhard! Skiferen bøyer seg, men hvor mye tåler den før den brytes sund? Utrolig spennende å se på hvordan en erfaren steinhugger arbeidet! Sigmund ville vel ha kalt dette for «kompleksitet» eller «mangfold». «Se, høre, kjenne, føle, tenke fungerer som en eneste u-delbar prosess»,skriver Sigmund i sin omtale av Merleau-Ponty.

    Ellers kan det nevnes at David Abram skriver ganske informativt om både Edmund Husserl og Merleau-Ponty i boka «The Spell of the Sensuous» eller «Sansenes Magi» som den heter på norsk. (4. bok i Paradigmeserien til Flux forlag)

    Tidligere har jeg reklamert for en artikkel i Ringen av Arne Næss og den «Dypøkologiske bevegelsen» som også er lagt ut i «Skrift i grus «-mappa.Opprinnelig var det to debattinnlegg som ble lagt ut, men i ettertid oppdaget vi at Arne Næss hadde skrevet et tredje bidrag om den «Dypøkologiske bevegelsen». I den tredje og siste delen tar han et lite oppgjør med det han kaller «ensidig sosialt, åndelig og naturelskende synspunkter». Alle de tre debattinnleggene er nå sydd sammen til ett dokument.

    Alt dette og mere til finner du på denne siden «www.norwegianjournaloffriluftsliv.com» og deretter gå inn i mappa «Skrift i grus».

  6. Lars sier:

    Ny e-post fra Aage Jensen for et par dager siden:

    Denne gongen er det den amerikanske psykologen James Gibson som vert presentert i «Skrift i grus». Han vart fødd i 1904 og døyde i 1979. Gibson er kanskje ikkje den mest kjende her i landet, men han er faktisk ein av pionerane i øko-psykologi. Eit av føremåla Sigmund hadde med sin «Skrift i grus» – serie, var jo mellom anna å hente fram dei som ikkje var så kjend.

    I «Skrift i grus» nummer 8 (Sjå http://www.norwegianjournaloffriluftsliv.com) vart Nicholas Georgescu-Rögen presentert. Då dette vart lagt ut, fekk eg ei melding frå Per Bjørn Foros som kunne fortelje at han i si tid hadde skrevet fire kronikkar med referanse til Georgescu-Rögen. Eg fekk desse kronikkane, og dei vart lagt ut på same nettsida. Per Bjørn er og har alltid vore aktiv innafor det økofilosofiske området, og no har han nett publisert ei ny bok med tittelen Bilder fra det moderne. Ideer og verdier i endring. Det er mogleg å få kjøpt denne boka via denne lenka: http://www.kolofon.no/bilder-fra-det-moderne. Hugs det er jul snart!

    Alle «Skrift i grus» – artiklane vert som vanleg lagt ut på http://www.norwegianjournaloffriluftsliv.com. Hans Lund på Levanger gjer ein stor jobb med å legge dei ut og Leiv Sandven skanner og leverer råmaterialet. Stor takk til begge!

  7. Lars sier:

    Denne gangen presenterer Sigmund en relativt ukjent amerikaner med navn David Klessig. Han var gårdbruker fra Wisconsin, og artikkelen til Sigmund handler om David Klessig’s og naboenes kamp mot motorveien som var planlagt rett igjennom dyrkajorda på gårdene deres. Historien er i aller høyeste grad aktuell i forhold til situasjonen i USA de siste ukene, men også i forhold til uroligheter i forbindelse med vindparkutbygginger her hjemme. Det er en litt fornøyelig historie som Sigmund forteller denne gangen.

    Som vanlig finnes artikkelen her: http://www.norwegianjournaloffriluftsliv.com/doc/skrift_i_grus_15.pdf

  8. Lars sier:

    I går kom det en ny e-post fra Aage:

    Denne gangen har jeg ikke lagt ut noen ny «Skrift i grus» – artikkel, men derimot det første nummeret av Ringen – Ringen nr. 1 fra 1978. I tillegg til å ha skannet hele bladet, så har vi også lagt inn i samme dokument: «Vosse-fråsegna» fra Aksjon Bygde Noreg og “Prinsipp-programmet for (snm)». Dette fordi det refereres til disse dokumentene i Ringen nr. 1. Jeg håper og tror at vi dermed har fått samlet mange viktige dokument på samme sted.

    I år er det 43 år siden Ringen nr. 1 kom ut. Som historisk dokument kan det fortelle noe om arbeidsmåter og engasjement på den tiden. Litt mellom linjene får en også en forståelse av hva som skjedde med (snm) og om overgangen til Ringen. Håper at noen kan bidra med ytterligere oppklaringer her.

    Uten at jeg kan si det helt sikkert så tror jeg nok at Sigmund på mange måter var «krumtappen» bak det arbeidet som fant sted i disse årene. Andre vet dette bedre enn jeg. Jeg utfordrer de som mottar denne e-posten og som sitter inne med bedre kjennskap til dette, til å komme med en kommentar.

    Det er også interessant å lese Ringen 43 år etter i lys av den tida vi lever i nå. Hva har skjedd og hvordan vurderer vi de tankene og ideene som ble lansert for 43 år siden?

    I «Økopolitisk manifest» står en fotnote om at dette er oversatt til engelsk og er ett av grunnlagsdokumentene for ECOROPA. Her kan du lese ECOROPA manifestet: http://www.ecoropa.info/files/EcoropaManifesto.pdf . Merk deg også at Sigmund står oppført som bidragsyter blant annet sammen med Edouard Kressmann. (Se Skrift i grus nr. 5. Der har Sigmund en omtale av Kressmann)

    I forbindelse med «Økopolitisk manifest» så omtales også «Økopolitisk samarbeidsutvalg» og «Rådet for miljøopplæring». Her hadde det vært morro med noen kommentarer fra de som var med på disse prosjektene.

    Du finner Ringen nr. 1 lagt ut på den vanlige nettsida: http://www.norwegianjournaloffriluftsliv.com. Klikk deg inn i mappa “Skrift i grus» og bla deg fram til «Ringen nr. 1 1978».

    Stor takk til:

    Hans Lund som løser alle tekniske problem og legger velvillig ut alle dokument.
    Leiv Sandven som leter fram de gamle numrene og artiklene i Ringen
    Arne Vinje som fant fram og skannet «Prinsipp-programmet for (snm)»

    Merk dere også at i 1978 kostet det kr, 1,40 å få sendt Ringen til Leiv Sandven. Bare denne portotaksten vitner om endringer som har skjedd….

    God lesing!

  9. Lars sier:

    Sigmund var opptatt av Gaia-teorien. Første gangen han skriver om Gaia er «Skrift i grus 2». I «Skrift i grus 16» har han en ny artikkel om Gaia. Den publiseres Ringen 1. desember 1987 og er egentlig et referat fra en ECOROPA – konferanse om Gaiateorien som ble holdt i England i oktober samme år.

    Sigmund skriver at konferansen « … preget av ekstrem tverrfaglighet» og videre «om noe forskningsemne skal kunne rive ned veggene mellom fagene, så må det være arbeidet med å forstå Gaia!» Det er denne forskningen Sigmund hevder kanskje kan snu den utviklingen vi har sett mot et totalt tap av oversyn. Dette er noe alle får fundere litt over og gjerne dele noen kommentarer med andre.

    I artikkelen viser Sigmund til to tidligere «Skrift i grus» hvor han omtaler M. Merleau-Ponty og J.J. Gibson. I det systemet jeg har brukt så finnes denne omtalen som nummer 13 og 14.

    Gaia konferansen fant sted i 1987 samme år som vi også fikk Brundtland-kommisjonens rapport «Vår felles framtid». Sigmund avslutter sin «Skrift i grus» med å skrive at rapporten er «den hittil klareste bekreftelse på et samfunnssystem som ikke vil kunne korrigere sin katastrofekurs». Sterke ord!

    Som vanlig en stor takk til to gode medhjelpere: Leiv og Hans!

    Denne og alle andre «Skrift i grus» finnes her: http://norwegianjournaloffriluftsliv.com/side6.html

  10. Lars sier:

    Nå er vi kommet til den 17. versjonen av «Skrift i grus» – serien. Denne gangen handler det om Sherpa-folket. Sigmund hadde et nært forhold til og et sterkt engasjement for sherpaene, Nepal og Tibet. Flere av de kommende «Skrift i grus» – artiklene bygger på inntrykk fra disse områdene.

    En av de første turene Sigmund gjorde til Nepal, var i 1971. Da reiste han dit sammen med Nils Faarlund og Arne Næss. Et resultat av denne turen ble filmen «Ferden til Tseringma» som er vist på norsk fjernsyn ved flere anledninger. Alle tre deltakerne ble sterkt inspirert av hva de opplevde der denne gangen. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å vite mer om filmen og dette prosjektet.

    Den artikkelen som nå er lagt ut, er fra nummer 48 av Ringen og datert den 1. februar i 1988. Artikkelen er håndskrevet muligens fordi Sigmund er på vei mot «en bortgjømt sherpa-landsby». (Jeg har tatt meg tid til å renskrive artikkelen så her har du mulighet for å kunne lese artikkelen både i håndskrevet og maskinskrevet versjon.)

    Sigmund viser til at han har brukt mye tid på å diskutere med Thomas Laird som er antropolog og som i 1988 hadde nærmere 15 års opphold blant sherpaene, bak seg. Du kan lese mer om Thomas Laird her: http://thomaslaird.com/thomas-laird/

    «Skrift i grus» – 17 er skrevet 3 år etter den Norske Everest-ekspedisjonen i 1985, og den bærer selvsagt preg av det. Men Mount Everest er stadig vekk i nyhetsbildet, nå sist på grunn av coronoutbrudd i Base Camp samt at nok en nordmann hadde klart å nå toppen. Jeg synes det fortsatt er interessant å lese Sigmunds betraktninger tilbake til 1988 i lys av dagens situasjon.

    Du finner alle «Skrift i grus» – artiklene som vanlig på denne nettsiden: http://www.norwegianjournaloffriluftsliv.com

    Og som vanlig må jeg også takke Hans Lund og Leiv Sandven som begge gjør det mulig for meg å legge ut dette.

    Spre gjerne denne informasjon til andre i ditt nettverk. Du må også si i fra dersom du ikke vil motta disse e-postene om «Skrift i grus» – serien.

    God lesning!

  11. Lars sier:

    Ny e-post fra Aage Jensen:

    Nå er vi tilbake igjen! I det 18. bidraget skriver Sigmund om sin onkel Hans Sætereng eller bare Stor-Hans som han ble kalt. Det var Stor-Hans som dreiv gården den tida Sigmund vokste opp. Vinteren før Sigmund begynte på Eidsvoll Landsgymnas bodde han på gården sammen med Stor-Hans. På gården var det ikke elektrisk lys den gangen og Sigmund klagde vel litt over at han måtte lese til lyset av ei oljelampe.

    Det tydelig at Sigmund og Stor-Hans utviklet et nært og godt vennskap og Stor-Hans ble en stor inspirasjonskilde for Sigmund. I serien «Skrift i grus» har Sigmund omtalt folk fra Amerika og Asia, men skriver her at vi ofte «ikke ser heimeskogen – en for opptatt av å glane mellom stammene – med kikkert».

    Navn er også litt interessante i denne sammenhengen. Stor-Hans fikk navnet muligens fordi han var en stor og kraftig kar, dessuten hadde han en yngre bror som også het Hans, men som var litt mindre enn den eldste broren. Han gikk da naturlig nok under navnet Litj-Hans.

    Etternavnet Sætereng kan lett få en til å tenke på en sammenheng med «sæter». Sigmund tok etter hvert i bruk etternavnet Setreng selv om både mora og onkelen brukte Sætereng. Setreng gir en bedre forståelse av hva navnet kan komme fra. Det er stor sjanse for at navnet viser til det typiske trønderske firkant-tunet: Å sette/sitte noe i ring.

    Kos dere med Sigmunds fortelling om Stor-Hans!

    Dere finner det som vanlig her: http://www.norwegianjournaloffriluftsliv.com

    Og som vanlig en stor takk til Leiv og Hans (Lund).

  12. Lars sier:

    Ny e-post fra Aage Jensen:

    Nå kan dere lese Skrift i grus nr. 19 og som vanlig finnes den på http://www.norwegianjournaloffriluftsliv. com. Der er det en egen mappe for alle Skrift i grus artiklene, pluss noe andre tekster som kan være av interesse for de som vil fordype seg litt mer i historien til snm, fire kronikker skrevet av Per Bjørn Foros med utgangspunkt i tankene til Georgescu-Rögen som Sigmund omtalte i Skrift i grus nr. 8. Arne Næss’ artikkelserie om den «Dype økologiske bevegelsen» finnes også der.

    Skrift i grus nr 19 er veldig kort; den er på knapt en side. Men det som i følge Sigmund er verdt å minnes her, er at dette er i utgave nr. 50 av Ringen, og hvor han reklamerer med at «Ringen er det eneste rent innsender-styrte bladet i landet: Alt tas inn, og ingen ting kuttes».

    Sigmund uttrykker stor glede over blad nummer 50, men fem nummer senere er historien sannsynligvis slutt. Ringen nr. 55 er det siste nummeret vi har funnet.

    Neste år kommer det med andre ord nye utgaver av Skrift i grus, men vi nærmer oss slutten.

    Hans og Leiv takkes for god hjelp.

    Gode ønsker!

  13. Lars sier:

    Skrift grus nummer 20 er nå lagt ut. Denne gangen tar Sigmund utgangspunkt i sine opplevelser fra Nepal. Sentralt er fortelling fra hans besøk hos en tidligere nepalesisk statsminister. Sigmund starter fortellingen med utgangspunkt i «pyramidesystemenes fall» og etter hvert får vi også en lite innblikk i Nepal’s historie. Spennende!

    Vi nærmer oss nå slutten på dette prosjektet – det er bare fire nummer igjen av Ringen. I Sigmunds nummerering er den nå utlagte versjonen, nummer 29. Et eller annet sted må det sannsynligvis eksistere flere av disse «Skrift i grus» – artiklene. Jeg oppfordrer alle til å lete i gamle arkiver.

    Nok en gang takkes Leiv og Hans!

    Gode ønsker!

  14. Lars sier:

    Nå er de siste «Skrift grus» – artiklene; som vi har klart å spore opp, lagt ut på http://www.norwegianjournaloffriluftsliv.com!

    I min nummerering så blir det fra 21 til 24. Men den siste som Sigmund sannsynligvis skreiv, har han selv nummerert til 33. (eller XXXIII som han benytter). Det er med andre ord ni artikler som vi ikke har funnet fram til. Alle oppfordres herved til å leite i gamle lager!

    Et annet lite mysterium er hva som skjedde med «Ringen»? Det siste nummeret vi har fått tak i, er nummer 55. I dette nummeret er ingen opplysninger om at tidsskriftet tenkes lagt ned. Kanskje er det så enkelt at de som sto bak bare utsatte og utsatte en ny utgivelse og til slutt var ingen som lenger hadde det nødvendige engasjement og energi til å fortsette med tiltaket? Det er ikke til å undres over. Det handler om en periode på omlag 20 år med stor innsats. Det siste – sannsynligvis – nummeret av «Ringen» er datert 1. april 1989. Alle får gjøre seg tanker om hva som skjedde på miljøfronten i løpet av disse 20 årene fra 1970 og til 1990. Jeg nevner de store aksjonene som Mardøla, Innerdalen og Alta, oljevirksomheten, kampen mot AKPm-l og mye mer. Midt oppe i dette finner vi Sigmund med et nærmest uoppslitelig engasjement.

    Dette danner også litt av bakgrunnen for at jeg valgte å sette igang dette prosjektet. Vi har jo så lett for å glemme! Jeg var interessert i å rette oppmerksomheten mot det som inspirerte og det som engasjerte i denne tidsepoken. Dessuten har det også vært et viktig poeng at nye generasjoner av engasjerte mennesker kan la seg inspirere av de samme personer som Sigmund i sin tid løftet fram. En ting er jeg i alle fall rimelig overbevist om at de artiklene Sigmund skrev i løpet av denne perioden, har like stor aktualitet i dag som den gang.

    «Skrift i grus» mynter på at ingenting varer evig. Mitt lille forsøk har dreid seg om å få risset noen dypere streker i sanden, slik at tekstene forhåpentligvis kan stå seg noen år til…

    I Skrift i grus nummer 21 skriver Sigmund om Dalai Lama som han fikk møte da han var på besøk i Norge i 1988. I nummer 22 er Sigmund tilbake til jazzen igjen og skriver om Charlie «Bird» Parker. Det tibetanske folket er temaet for nummer 23. Her gir Sigmund en ramsalt kritikk av China’s invasjon av Tibet samtidig som tankene i dag lett går over til den pågående krigen i Ukraina. Den siste «Skrift i grus» artikkelen handler også om Tibet og Sigmund presenterer et utdrag til politisk manifest for Den internasjonale komite for Tibets frigjøring (ICOLT).

    Avslutningsvis vil jeg nok en gang takke Leiv Sandven og Hans Lund for all hjelp og støtte til dette prosjektet. Uten dere hadde det vært vanskelig å få gjennomført tiltaket!

    Jeg håper alle dere andre har satt pris på å få anledning til å lese disse tekstene. De kan med fordel leses om igjen og om igjen. Det er stadig noe nytt å oppdage! Informer gjerne andre i ditt nettverk om denne muligheten!

    Med mindre det ikke dukker opp noen nye artikler, sier jeg takk for meg i denne omgang!

    Alt godt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.