For noen uker siden la jeg merke til et dikt med tittelen “Pity the nation“. Det gikk utrolig godt inn i vår tid, selv om det var skrevet for en over 10 år siden. Nå viser det seg at Knut Grønvik har oversatt det, og det var en del av Poesiringen sin e-post for noen dager siden.
Hans oversettelse er slik:
Stakkars det landet
Stakkars det landet der folket er får
og hyrdene fører dem vill
Stakkars det landet der lederne lyver
der vise stemmer er stilnet
og fordommer forpester eteren
Stakkars det landet som ikke hever røsten
for annet enn å hylle erobrere
og opphøyer bøllen til helt
og sikter mot å styre verden
med overmakt og tortur
Stakkars det landet som ikke kjenner
noe annet språk enn sitt eget
og ingen annen kultur enn sin
Stakkars det landet som puster pengeluft
og sover de stappmettes søvn
Stakkars det landet, ja, stakkars det folket
som lar sine rettigheter rakne
og sine friheter feies vekk
Landet mitt, tårer for deg,
frihetens vakre land.
Lawrence Ferlinghetti, 2007 (Fritt etter Khalil Gibran)
Gjendiktning: Knut Grønvik, 2020
Originalen går slik:
Pity the nation
Pity the nation whose people are sheep
And whose shepherds mislead them
Pity the nation whose leaders are liars
Whose sages are silenced
And whose bigots haunt the airwaves
Pity the nation that raises not its voice
Except to praise conquerers
And acclaim the bully as hero
And aims to rule the world
With force and by torture
Pity the nation that knows
No other language but its own
And no other culture but its own
Pity the nation whose breath is money
And sleeps the sleep of the too well fed
Pity the nation oh pity the people
who allow their rights to erode
and their freedoms to be washed away
My country, tears of thee
Sweet land of liberty“
Lawrence Ferlinghetti, 2007
(After Khalil Gibran)