For noen dager siden hadde prest Knut Grønvik en oppdatering på FB som var veldig fin:
I dypet av tilværelsen, i dypet av universet, der banker det et hjerte, og det er Guds hjerte, hjertet som renner over av kjærlighet, og midt i denne kjærligheten, der står vi, i vår egen lille tilværelse, og kjenner våre hjerter slå, og aner en bredde, en lengde, en høyde, en dybde i Guds store kjærlighet, som er større enn noen kan fatte, og som bærer, favner, fyller oss, utvider oss, slik også universet utvider seg, det store og vårt lille, der gudshjertet slår og slår.
