Oda fra Grønn Ungdom og Hilde Gunn fra Den norske kirke holdt flammende appeller i Wergelandsparken i Kristiansand i går. Jeg har fått lov til å legge ut video av appellen til Oda:
Oda Sofie Pettersen (19) i Grønn Ungdom sin appell kan du også lese her:
Klimaendringene er her allerede. Akkurat nå tvinges mennesker i Bangladesh til å flytte ut til slumområdene fordi bakken de lever på har blitt til gjørme på grunn av ekstremværet. I Afrika mister mennesker drikkevannet sitt fordi Tsadsjøen tørker inn. Mennesker i Fiji flykter fra økende havnivåer. Hetebølgen i Europa i sommer tok menneskeliv. Dette skjer akkurat nå.
Nigardsbreen i Norge smelter. Det samme gjør isbreer i hele verden. Arter dør ut i rekordfart. Amazonas brenner. Afrika brenner. Europa brant i sommer. Og forskere ser for seg at tusenvis av mennesker vil bli tvunget på flukt innen de neste årene. På grunn av klimaendringer.
Og <hvem> vil oppleve konsekvensene? Ikke Erna Solberg. Ikke Jonas Gahr Støre. Ikke Harald Furre.
Men det vil de i verden som allerede har minst. De som bor i land uten et oljefond. De som ikke på noen som helst måte har forårsaket klimakrisa. De som aldri har tjent seg rike på olje, eller rukket å øke forbruket og velferden på bekostning av naturen. De vil oppleve de verste konsekvensene. Og det samme vil klimastreikere som Nora, på 13 og Even på 14. Det vil dine barn. Deres barnebarn. Min generasjon. Og fremtidens generasjoner.
Det er ingen garanti for at mine barn vil se en isbre. Det er ingen garanti for at de som blir født i dag vil få muligheten til å fly med god samvittighet som om det er den mest åpenbare friheten i samfunnet. Det er heller ingen garanti for at min generasjon vil oppleve velferden våre foreldre har levd med i Norge.
Våre liv vil handle om evige konsekvenser. Vi må leve med ustabile arbeidsmarkeder og en uforutsigbar økonomi. Vi må leve med kamp om ressursene. Vi må leve med matmangel, ødelagt infrastruktur, hetebølger og kalde vintre. Vi må muligens leve med 150 millioner mennesker på flukt. Vi vil ikke ha muligheten til å gjemme oss bak en bompengekrise.
For hvert klimatiltak de voksne politikerne i dette landet, dette fylket og denne kommunen unngår å gjennomføre, vil nødvendigheten av drastiske grep økes. For å unngå total kollaps, vil vi bli nødt til å gjøre alt de voksne i dag synes er for stress. For vanskelig. For irriterende, og for frustrerende. Konsekvensen av å la være er nemlig fatale.
Derfor er det frustrerende at politikken som føres i dag legger opp til det totalt motsatte. På stortinget stemmer flertallet for 90 nye oljelisenser, sammen med oljeutvinning til 2070. Det selvom vi vet at vi har funnet for mye olje i verden, til å nå Paris-avtalen. Her i byen ønsker flertallet Gartnerløkka. Det selvom vi vet at mer vei også betyr flere biler og mer utslipp. Da er det ikke så rart at utslippene økte i Norge 2018. At utslippene øker i dette fylket, og i denne byen.
De som sitter med makta i dag handler konsekvent mot de ungdommene som streiket i våres, og i dag. De handler mot vår mulighet til en trygg framtid. Og de skjønner ikke at det de gjør i dag, vil være vårt problem i morgen. Her om dagen spurte noen meg om hvorfor jeg var så sint i klimadebatten. Hvorfor kunne jeg ikke være fornøyd med elbilsatsningen i Norge, landstrømanlegget her i byen, og busstilbudet i fylket.
Sannheten er vel egentlig at jeg er mer redd enn sint. Jeg er redd. Av tusenvis av grunner.
Jeg er redd fordi tiden løper ut. Fordi mennesker på flukt vil klandre oss. Fordi vi er verdens rikeste land, men fortsatt ikke klarer å kutte utslipp.
Også er jeg redd, fordi når lillesøsteren min får stemmerett, kan det være for sent å stanse klimakrisa. Det kan værer for sent å innføre tiltakene som monner.
Men mest av alt er jeg frustrert. Over at de med stemmerett ikke forstår at valgene de tar ved urnen vil avgjøre om vi kutter utslipp, eller øker dem. De vil avgjøre om mennesker legger på flukt, eller ikke. Om arter utryddes, eller ikke.
Jeg, og de 40 000 klimastreikerne jeg har i ryggen er sinnsykt redde for at dere voksne skal ta feil valg. Nå har vi bedt dere om å høre. Vi ber dere om å handle. Vi ber dere om å ta framtida vår seriøst.
Jeg tror helt ærlig at vi kan stanse klimakrisa. Men da må vi starte i dag. Allerede i morgen er det for sent. Det vet dere som har møtt opp i dag.
Og det er jeg, og resten av de hundre tusen klimastreikerne i verden sinnsykt takknemlige for.
Takk for at dere tar kampen sammen med oss, selv om vi vet at det ofte er lettere å la være.
Her er Hilde Gunn Sletten (prest i Grim kirke) sitt innlegg:
MAN SKULLE TRODD AT DET HOLDT
– At Nordpolen smelter
– At Svalbard smelter
– At ørkenen brer seg
– At regntiden har sluttet å komme når den skal
– At det er øyer av plast i havet, den største i Stillehavet på størrelse med hele USA, 10 mill. kvadratkilometer
– At hvaler og fisker dør fordi de spiser plast-søppel
– At vi har 11 år på å redusere våre C02-utslipp for å unngå KLIMAKATASTROFE
Dette vet vi – ALLE SAMMEN
MEN – det holder ikke – forstå det den som kan.
Varsellampene har stått på i mange tiår. Vi har fått alarmerende meldinger i årevis, men statslederne våre har valgt å lukke ørene. Jeg vet ikke om noe annet historisk bilde som passer bedre på apene dere vet, – de som holder seg for ørene, for øynene og for munnen. Vi har hatt vekslende regjeringer de siste tiårene, både ledet av Ap og Høyre, men de har valgt å se bort fra varslene. De har kun ordet VEKST i kalenderen sin. Men dette er virkelig et handikap for landet, for oss som skal leve her, og det er et handikap for norsk landbruk og industri, for ikke å snakke om vårt biologiske mangfold, alle de artene som nå forsvinner. De er ikke på høyde med alvoret i situasjonen. Vi har en klimakrise som vi må løse nå! Og fremdeles så øker Norges klimagassutslipp! Forstå det den som kan.
Og – når sluttet vi å ta FNs klimapanel alvor? Når ble det naturlig å latterliggjøre alle forskerne i verden, NASA, alle forskningsinstituttene som leverer sine alarmerende funn til FN og andre internasjonale institusjoner? Jo, det skal jeg avsløre!
Det var da de skjønte at det vil koste penger, stemmer og en omlegging av arbeidsplassene. De dytter ansvaret og løsningen framover, til neste generasjon! Det er uansvarlig og vi kan ikke godta dette, som befolkning og som velgere! Vi trenger mer enn noen gang voksne ledere, som kan se neste generasjon i øynene og si at vi GJØR ALT VI KAN!
Det er så ufattelig enkelt å selge olje! Den ligger jo bare der, klar til å bli hentet opp. Og inntil nå har det vært lukrativt å basere norsk velstand og økonomi på dette tilgjengelige produktet. Men vi vet at det både må og vil ta slutt! Myndighetene og det norske folk er blitt late. Vi har en vegring mot å tenke nytt og etablere nye arbeidsplasser. Hvordan kan det ha seg at Sverige har et like godt samfunn som oss, men uten olje??? Jeg bare spør?
Det er en stor fordel med norsk oljesektor. Den er verdensledende når det gjelder teknologi og tjenester knyttet til maritim sektor. Det er på høye tid å snu denne teknologien mot havvind og annen fornybar industri. Ikke bare late som, slik som nå. Man må slutte å lete etter nye oljefelt. Slutte! Vi trenger minst 100.000 fornybare arbeidsplasser, og denne omleggingen må bli hovedfokus for neste regjering.
Klimakrisen treffer i hjertet av min kristne tro!
Den treffer Guds jord – den vakre, fantastiske jorden vi har fått å forvalte. Den treffer oss alle, men den treffer mest av alt de fattigste menneskene som lever av å dyrke jorden og av å fiske i havet. Det rammer den risbonden i Kambodsja, som nå ikke har regntid lengre, og derfor ikke en risavling han kan leve av. Han får ikke penger til å sende barna på skole og nok mat på bordet. Han som har krefter, vilje og jord, blir fattig og uten mat.
Klimakrisen treffer dyrelivet brutalt – vi er nå inne i en verdensomspennende krise når det gjelder dyrearter, som forsvinner i en fart som vi ikke har opplevd før. Forskerne kaller det den 6. masseutryddelsesperioden!
Vi må nå endre vår rovdrift på kloden! Det er vår rovdrift som er årsaken til denne dramatiske utviklingen.
Vi lever som om vi har to kloder eller flere. Vi lever som om vi ikke må ta hensyn til jorda og det den gir oss. Vi lever som om vi eier kloden, og ikke bare får høste av dens rikdom.
Vi har ikke så mange virkemidler – vi som er bekymret og som bryr oss – men det er noen ting som virker – i et demokrati:
Vi kan bruke pengene våre! Tenk globalt – handle lokalt og økologisk
Vi kan stemme på de som virkelig vil gjøre en endring, og som kan si til ungdommene våre: VI GJØR ALT VI KAN, OG DETTE KLARER VI – SAMMEN!
Vi kan demonstrere, skulke – HURRA FOR SKULKERNE, skrive leserinnlegg, snakke om problemene på jobb, søke og spre kunnskap –
Og en siste ting for å vise at vi vil ha en endring NÅ:
BRØLE!
