Etterhvert som årene går blir dette temaet mer og mer interessant. Jeg legger merke til at det er mange måter å gjøre dette på, og også at mitt eget liv har endret seg ganske dramatisk underveis.
I Poesiringen for noen dager siden var det et dikt som hadde dette som tittel, og det traff meg veldig:
Å LEVE
Noen lever i morgen
andre levde i går
Noen lever på lånt tid
andre på tiden de får
Noen lever i lyset
og ser det slett ikke selv
Noen lever i skyggen
og trives når det er kveld
Noen lever alene
ensom med seg og sitt
Andre står på en scene
og tar applausen for gitt
Noen lever i dag
og vet at livet tar slutt
Andre håper at etter dette
får vi et liv på nytt
Noen lever med uro
Andre finner sin fred
Noen lever i felleskap
Noen er aldri med
Noen lever for andre
og glemmer helt hvem de er
Noen tør ikke våge
å ha være andre nær
Noen lever for hurtig
andre lar tiden gå
Noen lever kun annenhver gang
Men noen lever her. Nå
hilsen Åse Gulbrandsen
Og det er visst ikke bare jeg som ble truffet. Etter noen dager kom det melding på samme e-postliste om at diktet hadde nådd ut til 90.000 på FB!
