Verdier

I helga har jeg lest en liten bok med tittelen “Humanistisk psykologi” som Nils Grendstad skrev i 1969. Her er det interessante ting, selv om det jo også renner noe vann i havet på 50 år. I denne oppføringen finner du noen avsnitt fra boka.

I ACT-opplæringen, og det opplegget vi allerede kjører på jobb, er verdier sentralt. Dette er det også om i boka til Grendstad. I kapittelet om “Realisering av verdier” skriver han:

Kravet er dog ikke, og kan ikke være, at verdiene fullt ut skal realiseres, – for det er umulig. Kravet er at jeg beflitter meg på å leve slik at jeg stadig nærmer meg idealet. Jeg må hele tiden prøve å være underveis. Det er selve prosessen i retning av målet som gir mening. Verdiene gir meg en følelsse av å ha noe å leve for. Kutter vi ut verdiene, så kutter vi samtidig ut meningen med å leve.

Så er det jo forskjellig for store muligheter vi har til å realisere verdiene, og her trekker han inn Viktor Frankl (som satt i konsentrasjonsleir, der mulighetene jo er ganske begrenset). Grendstad skriver at Frankl opererte med en tredeling av verdier, og den kan jeg ikke huske å ha sett før (selv om dette er godt mulig – har lest flere bøker både om og av Frankl):

  • Kreative verdier:
    Verdier som realiseres gjennom å utføre oppgaver og gjennomføre oppdrag.
  • Erfaringsverdier:
    Oppleve det gode, det sanne, det skjønne eller ved å kjenne ett eneste menneske i all dets særegenhet (elske det).
  • Innstilling:
    Den innstillingen jeg møter situasjonen og skjebnen med. Denne muligheten har jeg i alle livets situasjoner inntil livets siste slutt. Jeg mener å huske at han skrev noe om at “han kunne velge å gå i gasskamerat uttrykksløst eller med et smil om munnen”. Alle situasjoner har valg.

I ACT er det også mye snakk om forpliktelse. I et kapittel om Ansvar er Grendstad også innom dette:

“Ansvar har å gjøre med en persons forhold til sine verdier.” I og med at jeg forplikter meg på en verdi, aksepterer jeg mitt ansvar for å realisere denne verdi. Når jeg står på valg, er jeg ansvarlig for å velge slik at jeg gjennom mitt valg er med å realisere de verdier jeg har forpliktet meg på.

Jeg hører en del på Sondre Liverød sin podcast SinnSyn. Han kommer stadig tilbake til at viljen får vi tom for, og at vi trenger å engasjere oss følelsesmessig. Verdiene må altså forankres på en følelsesmessig måte. Dette tas opp i boka “Emotional Success” som jeg leste for noen uker siden, og her fremheves: Stolthet, takknemlighet og medfølelse. Hvis verdiene kan kobles mot disse tre, så blir valgene mye enklere å ta.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Verdier

  1. dr.phil Dill sier:

    Hva er en “verdi”? Antagelig noe som får “verdi” fordi noen verdisetter noe. Så det jeg spør meg HVORFOR verdisettes noe høyt eller lavt? Og hvorfor er det så stor forskjell på hva folk legger til grunn når de skal verdisetter noe?

    Det største problemet er kanskje at “verdier” må ha en referanse. F. eks er norsk pengeseddel avhengig av å referere seg til norges bank for å være noe mer enn bare papir. På samme måte har f.eks kristne verdier Bibelen som referanse og islamske sharialover har hadith, sira, Koranen osv som referanse.

    I mange vestlige land tror folk at de normene og verdiene som fulgte med kristendommen nærmest er som “naturlover” og regne. Men hele historien viser at normer og verdier uten referanser veldig lett formes og styres av ledere og tendenser i tiden. I vikingetiden hadde vi helt bestialske eksempler på dette. Den norrøne åsatroa legitmerte det. I nyere tid er det gjerne politiske ideologier som styrer normene og verdiene. Og politikken er gjerne enda mer ustabil enn de religiøse forestillingene.

    Jeg hørte en gang en lege beskrive hvordan han utførte aborter på “celleklumper”. Han brukte tang for å dra ut babyen bit for bit. Han rev den bokstavelig talt fra hverandre. Hvis han fikk tak i noe stort som plutselig gav etter hviste han at han hadde knust hodet. Han måtte holde nøye regnskap med alle deler av fostere han dro ut for å være sikker på at han fikk ut alt. Dette skjer med babyer som kunne overlevd en tidlig fødsel. Men dette er helt greit, for politikerne har bestemt at fosteret ikke skal ha status som et menneske.

    En dag opplevde legen at hennes lille datter ble overkjørt av en bil og ble like ille tilredt som alle fosterene han hadde partert i mors liv for å få dem ut. Dette var noe som fikk ham til å se forskjellen på en “politisk verdi” og noe som tildligere kanskje kunne sies å være en “kristen verdi”.

    Virkeligheten som omgir oss er full av gamle og nye normer som står i motsettning til hverande. Men vi dresseres til ikke å se dem. Og jo mer vi ikke ser, jo mer styres vi at det som skjer i tiden. Til slutt kan samfunnsnormene forsvinne helt. Og opp gjennom historien har utallige kulturer gått til grunne på denne måten. Man så det i Tyskland etter at den “bibelkritiske teologien” avkristnet befolkningen på slutten av attenhundretallet. Noen tiår etter ble Hitler den nye referansen for riktig og galt. Dette var noe man ofte så i kolonitiden også. Da “de siviliserte” koloniherrene avslørte referansene for de innfødtes religiøse forestillinger som humbug så gikk hele kulturen til grunne. For uten referanser for normer og verdier blir disse meningsløse og alt går i oppløsning. Det er veldig for gjort å rive dem ned men det kan ta veldig lang tid å bygge dem opp. Det kan være det virkelig store problemet for den vestlige verden idag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.