I dag dukket det jammen opp enda et dikt av Børli, og det har tittelen “Det vanskeligste”. Det handler om selvmedfølelse.
«Det vanskeligste»
Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av di sjel.Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du… Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.(Hans Børli, “Samlede dikt”, 1995. Først trykt i Glåmdalen 27.1.1973)
Avslutningen her er jo bare knallgod. Og dette er skrevet i 1973. Det er neppe blitt mindre siden den gang. Særlig sett i lys av sosiale media – og den intense sammenligningen vi nå bedriver med eget indre mot andres ytre…
