Hjemreise

I natt kom diktet “Hjemreise” av Freda Kurth på e-postlisten til Poesiringen. Det traff meg veldig:

Hjemreise

Jeg reiser hjem
På mine hemmelige stier
bak gamle naust og hus

Jeg reiser hjem
engstelig og forsiktig
På veien er spor
Eldre enn meg selv

Rim på beitene
ved fjorden
Dansende skyer
mellom lyng og innsjøer

Et vers laget av stein
En vise i fjellbekken
En kirke under åpen himmel

Freda Kurth

Det er spesielt naturfølsomheten jeg ble slått av. Å gå inn (hjem) i naturen. At den er så mye mer (eldre enn meg selv). Alltid i endring (dansende skyer). Og at den har noe til oss (vers, vise, kirke). Takk!