Etter nesten 27 timer på reise ankom jeg VHSS i Valnesfjord i dag tidlig. Allerede i ettermiddag hadde jeg tatt mitt første bad:
Jeg skal hospitere her kommende uke – på friluftsgruppa. De skal blant annet være ute nå fra man-ons, også om natta. Det blir spennende!
Turen opp hit var ganske lang. Særlig da NSB kjørte buss for tog mellom Oslo og Trondheim. Bussen hadde en halvtime pause i Alvdal, og var allikevel halvannen time før i Trondheim enn toget skulle vært. Det sier litt om norsk skinnestandard og veistandard (selv om jo toget selvsagt skal stoppe litt mer enn en plass). Men, da fikk jeg meg en god indisk middag i Trondheim. Nattoget gikk også veldig fint, men stusser litt over at de har sluttet med inkl. frokost, og beskjed om “at du får vekke deg sjæl”. Den senga de leverer står seg ikke helt til 910,-, så hvis dette er det eneste, så er det ganske ute av sync, I EU betaler en ca 30EURO i 6-mannslugar med frokost. Og vekking.
Valnesfjord stasjon var ikke verdens navle akkurat, men det var da et skur i tilfelle regn. Yr.no varslet opphold, så jeg tok sjansen tross tunge skyer. Hadde en 110-liter sekk på 20+ kilo og en liten datasekk på 5+ kilo. Etter halvannen time med to biler i mot på asfalt begynte jeg å kjenne det i hoftene. Så kom det en bil bakfra, og jeg tok sjansen på haiking. Da hadde jeg gått 4-5 kilometer av de 14km til senteret fra stasjonen. Så viste det seg at det var en fysioterapeut som skulle en tur innom jobb, så det passet jo mer enn perfekt. Kom til brunch, og fikk etterhvert rom.
Så bar det ut i naturen for å se på forholdene, og det er skikkelig nydelig her. Tok bare med mobil, men har med kamera også. Så det blir flere bilder etterhvert. Her er et oversiktsbilde – og det er en fin tinderekke her:
Mener å huske at høyeste er over 1000 meter. Også er det gjort en enorm innsats på klopping i terrenget, og rullestolvennlige veier nær senteret:
Det er jo helt klart effektivt å ikke bli våt på beina med denne kloppingen, og det blir jo enklere å gå. Veien er smal, og det er helt opplagt hvor noen mener du skal gå. Der jeg jobber er det utmattelse som står på programmet, og der er det jo mange som har gått i andres spor/verdier altfor lenge. Så en blanding av sti/fri natur og klopping kunne dannet grunnlag for spennende samtaler.
Blir spennende å se om noe sånt kommer opp disse dagene!
