Ny bok om “Å gå”

I dag leste jeg ferdig boka “Å gå” som er skrevet av Erling Kagge. Jeg ble ikke helt overbevist av forrige bok om “Stillhet”, men denne var mye bedre. Jeg elsker å gå (bevege meg generelt), og mener det er viktig på veldig mange plan. Her fra en gåtur i alpene:

I boka er det korte essay med innblikk i både religion, filosofi, vitenskap m.m. Jeg likte spesielt godt snarturen Kagge tar til filosofen Peter Wessel Zapffe på s. 92:

… Peter Wessel Zapffe skrev – i sin doktorgrad med det klassiske navnet Om det tragiske – om viktigheten av å ikke ta snarveier, men i stedet bruke tid og slite mot et mål. Å motta for mye teknisk hjelp “betyr et hensynsløst tyveri fra menneskehetens opplevelsesreserver”. Store ordø Å kjøre bil eller fly med et helikopter til en fjelltopp i stedet for å gå og klatre er poengløst, fordi opplevelsen av å stå på toppen blir overfladisk når veien frem har vært smertefri. Filosofen Zapffe anså behoet for å gjøre alt enklere som å sensurere bort våre muligheter til store opplevelser. Hans grunnleggende idé, som jeg tror alle som går langt, deler med ham, er at å oppnå ikke nødvendigvis er lik verdien av det oppnådde.

Dette får meg til å tenke på Dyp Glede. At gleden kommer i forskjellige dybder, og at en må gjør en innsats for å komme på dypet. Ellers blir det bare nytelse (jfr. Fromm) Glede er noe vi aktivt skaper, mens nytelse er noe vi passivt mottar.

Boka anbefales herved!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

2 svar til Ny bok om “Å gå”

  1. Tilbaketråkk: Juni 2018 | Bokoman.no

  2. Jeg har nylig lest begge bøkene til Kagge som du omtaler, Lars. Jeg synes at de er gode begge to, litt på hver sin måte.

    ‘Å gå’ synes jeg ble bedre etter hvert som jeg kom lenger ut i den. Spesielt synes jeg at sidene 129 til 138 er fine, og jeg har lest dem mange ganger. Her er et lite resyme av de sidene, pluss en egen kommentar.

    Mange karakteriserer ekspedisjoner som lek med døden. Kagge skriver at de er ikke det. De er å leve intenst. Han gjør alt for å minimere risiko. I farlige situasjon er det ingenting som betyr mer enn å leve.

    Kagge liker å bli sliten. Da slipper de daglige problemene taket, og han kommer i kontakt med seg selv og omgivelsene.

    Han skriver at vi må leve i nuet og ikke konsentrere oss om målet der fremme. Når vi er på tur er det for turens skyld, ikke for å komme frem til et mål.

    Det siste kan lett overføres til livet. Døden er det eneste sikre vi er på vei mot. Vi må leve i nuet og ikke ønske oss frem til det målet. Mange friske eldre gleder seg til korona-pandemien er over og de kan leve som før. Det er litt absurd at de i realiteten gleder seg til at de har blitt enda eldre, kanskje syke, og helt sikkert nærmere døden, i stedet for å glede seg over nuet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.