På fredag var jeg tilbake på Kyststien i Bamble. På vei mot Vardåsen fra Trosby så jeg blåveis, og jeg ble fylt av en stor glede av å være tilbake. Kyststi er bare helt fantastisk, og i Telemark har de kilometer på kilometer. Dessverre blir det mindre og mindre sti i naturen år for år.
Likevel var jeg ikke forberedt på det som skulle møte meg på vei opp mot Vardåsen – ett av 10 på topp målene til DNT Telemark i fjor. Her har du utsikt over den flotte Bambleskjærgården, og egentlig langt inn i Kragerø. Det var mange som besøkte toppen i fjor, og det var blitt fin sti opp fra Trosbysuperen ved Trosby. Nå var det skjedd ganske mye her:
Utsikten fra toppen er heldigvis den samme:
I våres har det vært hogst i området, og stien har fått redusert sin kvalitet betraktelig. Dette gjelder ca 100 meter opp til Vardårsen fra Trosby, mens nesten alt er ødelagt på vei mot Rakkestadstranda. Da jeg kom dit første gang på fredagen falt jeg til slutt ned på kne i krampegråt. Jeg kan ikke fatte å begripe at noen gjør noe sånt! Selvasagt skjønner jeg at grunneier er i sin fulle rett til å ta ut tømmer. Likevel sitter jeg med et inntrykk av at det her er brukt kanoner for å skyte spurv. Enorme skogsmaskin er er brukt for å hente ut litt tømmer. Samfunnsøkonomisk ville det vært et MYE større overskudd å gi grunneier betaling for IKKE å ødelegge området.
Fortvilet over at mål og middel er helt på bærtur:
Jeg kan ikke historikken i området. Kanskje er hele greia regulert til hyttebygging? Det jeg kan litt om er kyststien. Det er et prosjekt av nasjonal karakter, og det er i veldig manges interesse at stien ikke ødelegges. Jeg har vært sinna tidligere år også. Det forsvinner stadig sti i natur, og blir erstattet med grusvei og asfalt. Nå ser det ut til at nesten hele veien fra Vardåsen mot Rakkestadstranda kommer til å bli vei – eller bare en skogsbilvei med enorme hjulspor (hvis de ikke rydder opp etter hugsten nå i vår).
I dag traff jeg også en familie, som heller ikke var så fornøyd med “fremskrittet”:
De sier at en kilometer på sykkel har en samfunnsøkonomisk gevinst på 26 kr/km. Montro hvor mange kroner vandringen til Vardåsen innbrakte samfunnet i 2017. Det var ganske mange som tok turen til dette Ti på topp-målet. Noe jeg tror DNT Telemark kan bekrefte. Dessverre er det slik at slike penger ikke er så synlige – hverken for samfunnet og kanskje aller minst for grunneier. Jeg håper bildene nedenfor vil føre til at det blir retningslinjer for skogsdrift. At en ikke bare kan destruere en kyststi sånn uten videre. At det da må merkes alternativ trasé i hugstperioden, og at en tilbakefører så godt det er mulig etterkant. Det aller beste var jo om en kunne ta ut tømmeret på en mer skånsom måte. Uten så enorme ødeleggelser.
Jeg skjønner at jeg tilhører et lite mindretall når jeg tar til tårene over en sti som blir borte. Når det kommer til middel og mål i denne saken – så tror jeg at mange flere er med på at dette har vært en totalt unødvendig ødeleggelse av en av Norges flotteste kyststier. Som nå er sammenhengende i Vestfold, og snart i Telemark. Agder er litt på etterskudd, men kyststien der beveger seg også oppover på sakskartet. Da er det viktig å få nedfelt noen retningslinjer så slik som dette ikke skjer igjen!
Jeg følger opp utover i uka med å sende dette blogginnlegget med bilder til diverse aktører.
Oppdatering: Det er dessverre dette som er normal praksis for skogsdrift i dagens Norge. Jeg tror en må begynne med å oppgradere verdien av kyststi…
Her er et større billedgalleri fra vårens hogst på hver side av Vardåsen.
Lars, du skriver ‘Jeg skjønner at jeg tilhører et lite mindretall når jeg tar til tårene over en sti som blir borte.’ Det er ikke sikkert. For noen tiår siden engasjerte jeg meg mot noen utvidelsesplaner i nærmiljøet ut fra miljø- og trafikkhensyn. Blant de som engasjerte seg kom jeg ikke bare i mindretall; jeg kom i entall. Antagelig fordi det var så mange gode grunner til gjennomføre planene, og som så ofte ellers trakk hensynet til miljø det korteste strået. Ca tyve år senere snakket jeg med en eldre dame som bodde i nærheten av det aktuelle området. Jeg sa til henne at jeg synes det var rart at jeg kom i entall i innsigelser mot planene. Hennes svar glemmer jeg aldri. ‘Vi var mange som ikke likte det, men vi sa ikke noe.’ Det kan være slik også når en sti ødelegges av skogsmaskiner.
Jeg ser at en av kommentarene på Twitterbildet ditt sier at dette må politianmeldes. Jeg kjenner hverken området eller saken utover ditt blogginnlegg, men på generelt grunnlag tipper jeg at det er større sannsynlighet for at skogeier har fått subsidier av staten for å hogge i ulendt terreng enn at han har gjort noe ulovlig. Både Sabima og WWF har engasjert seg for at staten skal stoppe miljøfiendtlige subsidiering av hogst i ulendt terreng og av gjødsling av skog. Jeg har skrevet kort om det, med linker, i det første avsnittet i dette innlegget på bloggen min,
http://hpklima.blogspot.no/2018/05/skoggjodsel.html
Innlegget er primært om gjødsling av skog, som jeg var lykkelig uvitende om inntil jeg med vantro leste Kathleen Rani Hagens innlegg ‘Ødsel med gjødsel’ i Klassekampen 23. februar i år. Hun skrev at vi nå skal gjødsle skogene våre fra helikopter for å øke veksten, og at H, FrP og V i Jeløyaerklæringen skriver at de vil videreføre dette som et kostnadseffektivt klimatiltak. Jeg måtte sjekke om dette virkelig kunne være sant. Jo, ganske riktig, på side 65 i Jeløyaplatformen står akkurat det hun skrev.
Dette kunne nok jeg også skrevet, for en del år siden. Men nå har jeg resignert. Grunnen er at jeg med årene har innsett hvordan “demokratiet” virker. Vi blir oppdratt til å tro at landet styres gjennom “demokratiske valg”. Men det er selvsagt ikke riktig. For da hadde det vært samsvar mellom det folk ønsket og det politikerne faktisk gjorde. Hadde politikerne vært ærlige, da hadde de fortalt oss alt det de vil gjøre men ikke vil si noe om.
Norsk politikk preges av manipulerende propaganda som ikke har noe med realpolitikken å gjøre. Og vanlige folk preges av ekstremt lav politisk bevissthet. Både politikere og vanlige folk har mistet den realistiske virkelighetsforståelsen. Og journalistene har blitt venstreorienterte politiske aktivister.
Hva har dette med ødeleggensen av natur å gjøre? Mye.
For noen tiår siden brukte venstresiden sin makt til å skape et barnehageregime. Og så bestemte de å femininisere barnehager og skoler. Likestillingspolitikken ble drevet gjennom med stor kraft. Foreldre skulle gjøre karieere og barna skulle utvikle seg i skole og barnehage. Og stort sett alle barn vokste opp med venstraorienterte, rosa, overbeskyttende late barnehagearbeidere som de eneste de kunne identifisere seg med. De ble og blir miljøskadet. Så fant venstresiden ut at sosialister var overrepresentert i lagidretter. De tenkte at hvis alle barn ble tvunget til å velge dette så ville venstresiden få mye bedre oppsluttning. De bygde fotballbaner og idrettshaller absolutt over alt. At ingen idrett skaper flere tapere enn lagidrett brydde de seg ikke om. Det vil alltid være slik i en lagidrett at kun de beste blir favorisert. De nest beste vil være uønsket på laget. Og de mindre gode vil føle seg som virkelig tapere. Men venstresiden har aldri vært redd for å knuse egg. Mye mer av slikt systematisk maktmissbruk kunne selvsagt nevnes. Poenget var bare at slikt illustrerer hvordan realpolitikk i norge praktiseres. Konsekvensene er åpenbare.
Jeg har gått hundrevis av mil i skog og fjell de siste årene. Jeg har padlet over ganske store områder. Jeg har arrangert organiserte turer selv og vært med på andres. Og mitt inntrykk er at det er som du skriver. Natur og kystområder ødelegges i rekkordfart. Og vi som synes dette er synd utgjør bare et veldig lite mindretall som overhodet ikke betyr noe for politikerne.
Takk for kommentarer. Har også fått en e-post Jørn Elvig fra Nortømmer som har fått videresendt min henvendelse til Bamble kommune. Han skriver:
“I forbindelse med denne ordinære tømmerdriften har det som blitt kjøreskader i forbindelse med utkjøring av tømmer. Vi forventet dette kunne skje, og det er ikke uventet at vi kunne få reaksjoner her. I denne forbindelse varslet vi Steinar Skilhagen i Bamble turlag før oppstart av drift. Vi har hatt god dialog med turlaget om forholdet, og planen vi hadde for utbedring.
I henhold til PEFC-skogstandard har vi miljøkrav vi må følge i forbindelse med tømmerdrifter, og oppussing skal skje så fort forholdene ligger til rette. Det vil si at vi ikke pusser opp umiddelbart om vi har drift på vinteren, men tidligst på våren når det har tørket og rent av seg litt, for å bedre resultatet av oppussingen. Drift på vinterstid ble valgt for å prøve å minimere skader, og være minst til hinder for turgåere.
Oppussing her er allerede i gang. Det er at mål at oppussingen skal være på plass innen kyststien dag som er 27. mai. I tillegg er grunneierne innstilt på å legge dette godt til rette med tanke på at det er en mye brukt kyststi. Her er målet å få til en grøft på innsiden som bedre forholdene for stien ytterligere. Kyststien er anlagt her med velvilje fra grunneierne, som er positive til bruken fra allmenheten, men de må samtidig få kunne drive sine eiendommer, og utnytte ressursene i næringsøyemed.
Kommunen er ikke ansvarlig for å sette av midler til oppussing slik det etterspørres, men grunneier er ansvarlig for å få dette utført ihht til de krav vi stiller i vårt miljøsertifikat for kjøpt av tømmer. I dette tilfelle er det Nortømmer som har hatt ansvar for selve gjennomføring av drift. Kravene til skogeier er i korthet gjengitt her:
Miljøkrav leverandør
NORTØMMER AS er sertifisert etter ISO 14001 standarden (miljøstyring) i samsvar med PEFC Norges sertifiseringssystem for et bærekraftig norsk skogbruk. Som et ledd i sertifiseringen stiller NORTØMMER derfor bestemte krav til tømmerleverandører når det gjelder miljøhensyn.
Leverandører av virke forplikter seg gjennom den kontraktsbaserte miljøavtalen i virkeskontrakten til å følge standardene for et bærekraftig norsk skogbruk og gjeldende lover og forskrifter ved skogbehandling på sin eiendom.
Vi har forståelse for at dette kan oppleves negativt en periode, men forholdene skal så klart utbedres.
Vennlig hilsen
Jørn Elvig
tømmermegler”
Mye av den skogen som avvirkes i dag har stått siden den gang de praktiserte plukkhugst med hest. På den måten ble det opprinnelige preget bevart. Som regel ender dagens flathugster opp som ugjennomtrengelig krattskog. Og etter enda noen år som “monokulturer”. Dvs, plantasjepregede områder med kun et treslag i samme alder.
Områder med nogenlunde urørt natur minker veldig fort. Jo mer som hugges ned, jo mer må de søke seg til ulønnsomme områder som bare gir inntekter pga statlige tilskudd. Politikerne betaler bokstavelig talt store beløp for å ødelegge store mengder verdifull natur.
Når skogeiere pålegges å bruke en viss andel av inntektene på “skogssjødsel” lager de ofte en vei inn til det området som fremdeles kan ha litt naturverdi. Og der bygger de en hytte som de kaller “skogshusvære” eller noe slikt. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sett dette.
Men veldig få bryr seg. Det store flertallet har ikke lenger noe egentlig forhold til naturen.
Representanten fra Nortømmer skriver om oppussing av skogsjord etter skade fra tunge skogsmaskiner som om det er oppussing av et rom i et bolighus. De kan kanskje få stien til å se pen ut igjen, og kanskje tørrere vha. grøfting. Men innlegget til Lars har overskrift Økosorg, som betyr at han primært tenker på skadene som er påført skogens økosystem. For økosystemet tviler jeg på om det hjelper stort med kosmetiske grep i ettertid. I hvert fall ikke om de også skal grøfte, som Nortømmer skriver.
Harald Moskvil, som sitter i Vestfold fylkesting for MDG, er opptatt av jordvern. I forbindelse med vei- og jernbanebygging fortalte han på et møte at det er viktig å behandle matjord riktig når den flyttes vekk fra et anleggsområde og så senere tilbake igjen. Kvaliteten til matjorden reduseres hvis den flyttes med store maskiner uten å ta de nødvendige hensyn. Jeg vil tro at det i enda større grad gjelder for funksjonaliteten til skogsjord.
Det er debatt om skogbruk, bioenergi fra skogen og innvirkningen som dette har på både klima og biologisk mangfold. Forholdet til skogsjorden er kanskje det som skiller synspunktene mest. De som argumenterer for flatehogst, korte rotasjonstider og stor satsing på bioenergi fra skogen, velger ofte å ikke ta hensyn til det som skjer i skogsjorden. Mens de som er kritiske, legger stor vekt på det. Forskjellen blir godt illustrert i synspunkter for gjødsling av skogen (fra helikopter), der Norsk institutt for naturforskning NINA og Miljødirektoratet har stikk motsatte synspunkter. Forskerne hos NINA legger stor vekt på det som skjer i skogsjorden, mens Miljødirektoratet velger å ikke gjøre det. Mesteparten av karbonbindingen i skogen ligger i skogsjorden, der samspillet mellom sopper og trærnes røtter er helt sentralt. Motsetningene mellom NINA og Miljødirektoratet har jeg skrevet detaljert om i det andre innlegget om skoggjødsling på bloggen min.
NRK Ekko har nå en serie om skogen vår. Mange skog-podcaster ligger på nettet, og flere er annonsert. Se innslagene på
https://radio.nrk.no/podcast/ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram
Podcasten ‘Wood Wide Web’ tar for seg kommunikasjon mellom trær vha. mykorrhizasoppene som forbinder røttenes deres. I den siste delen av podcasten ‘Strid om hogst’ snakker skogbiolog Trude Myhre om det interessante som skjer i skogsjorden, om samspillet mellom røtter og sopp, og om hvordan skogsmaskiner og grøfting ødelegger dette. Hun legger vekt på at mellom 60 og 90 prosent av karbonet som er bundet i skogen, ligger i skogsjorden. Eldre trær er mer produktive på dette området enn unge trær. Etter flatehogst med tunge maskiner vil skogsjorden bli en karbonkilde til atmosfæren i flere år før den igjen blir et karbonsluk. Eldre trær vokser i diameter selv om de ikke vokser i lengde. Det er en myte at vi må hogge eldre trær for å opprettholde karbonbindingen i skogen. Det samme har jeg lest mange andre steder. Trude Myhre sier at det er først i de senere årene at forskerne har blitt klar over mye av det vi i dag vet om mykorrhizasoppene.
Her er en e-post jeg har fått fra Marianne Hansen i WWF:
“Flott blogginnlegg!
Det er fint å høre at dette engasjerer deg så sterkt og at du har lyst til å bidra.
Det er i utgangspunktet vanskelig å vurdere hogsten ut fra bildene, men forhåpentligvis er nok dette en hogst som både er lovlig og innenfor retningslinjene til skogbrukets egen miljøsertifisering (Norsk PEFC skogsertifisering).
Det Norske lovverket er ganske svakt når det gjelder miljøhensyn i skogbruket, og nesten alt ansvar er overlatt til grunneier, med mye frihet under ansvar (Skogbrukslova, Forskrift om berekraftig skogbruk).
Det er skogsertifisering som står for de mer konkrete hensynene som skal tas. Alle skogeierforeninger er sertifisert og man får ikke solgt tømmeret etter en hogst om det ikke er sertifisert. Derfor er så godt som alle skogeiendommer sertifisert gjennom PEFC i dag. Dessverre har også mange av kravene i denne sertifiseringen en rund formulering som gir tolkningsrom. Så denne hogsten bryter nok ikke noen av kravene selv om det tilsynelatende ikke tas så mange tydelige hensyn. Jeg har limt inn de delene av PEFC-kravene som omhandler hensyn til friluftsliv, tilpassing av hogst og terrengtransport i forhold til sti, og krav om oppretting av kjøreskader nederst på siden her.
Det finnes også en annen sertifiseringsordning for skogbruk i Norge, FSC skogbruksstandard, men per dags dato er det en internasjonal minstestandard som svært få er sertifisert etter, så eiendommen du snakker om er nok mest sannsynlig ikke FSC-sertifisert.
Forest Stewardship Counsil (FSC) er en ideell organisasjon som er kjent for å sette de høyeste miljøkravene i sin skogbrukssertifisering, i tillegg til å stille høye krav til sosiale forhold og økonomi. For tiden samarbeider vi i WWF med representanter fra skogbruket, skognæringen, friluftslivsorganisasjoner og andre miljøorganisasjoner med å utarbeide en nasjonalt tilpasset FSC skogbruksstandard for Norge. Vi håper dette samarbeidet vil kunne resultere i en standard som stiller flere og strengere krav til miljøhensyn, og at den vil være et godt alternativ for skogeiere som ønsker å stille sterkere krav til egen skogsdrift.
Om det er bratt nok til at det er gitt subsidier til hogst i bratt terreng er vanskelig å vurdere utfra bildene.
Noe av det du kan gjøre er å snakke med den skogbruksansvarlige personen i Bamble kommune og spørre om de gjorde noen form for vurdering tilknytta hogsten.
Skogeier/skogeierforeningen har krav på seg om å rydde og opprette kjøreskader og stier «så snart det er praktisk mulig» og det kan være greit å mase på dem så snart som mulig om hvor raskt de tenker å utbedre skadene og hvilke hensyn de la til grunn for hogsten i forhold til at dette er en mye brukt sti/turområde. I sertifiseringskravene står det at når man skal vurdere hva som er en «vesentlig» kjøreskade skal man legge stor vekt på om hjulsporene vil kunne skape reaksjoner hos allmennheten. Om du ikke vet hvilken skogeierforening det er som har utført hogsten kan du sikkert høre med kommunen om dette.
Det går også an å ta kontakt med for eksempel Telemarksavisa og uttrykke dine følelser og bekymring for hvordan hogsten er gjennomført, slik som du gjør i blogginnlegget ditt. Det kan på sikt føre til en litt større effekter enn bare ved å snakke med skogeierforeninga/skogbruksansvarlig i kommunen.
Naturvernforbundet lagde for noen år siden et hefte over de vanligste bruddene på skogstandarden (grisehogst), hvor de forklarer hvordan man kan engasjere seg og sende klage på hogst. Merk deg at denne veilederen henviser til en eldre versjon av PEFC-standarden og at noen av kravpunktene har fått ny plassering og at noen av kravene kan ha endret seg til det bedre eller verre i forhold til tolkningsrom.
Kravtekst hentet fra Norsk PEFC skogstandard
Fra kravpunkt 5. Friluftsliv:
«Naturopplevelse er en vesentlig del av friluftslivet. Kravpunktet skal bidra til å sikre mulighetene til ferdsel og naturopplevelse i skog.
Ved skogbrukstiltak skal det legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og skiløyper. Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merket, som framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget.
Friluftsinteressene skal tillegges særlig vekt i by- og tettstedsnære skogområder blant annet ved valg av hogstform og flatestørrelse, og ved å unngå kjøreskader på stier.
Der hogst berører preparerte skiløyper skal skiløpere varsles om dette gjennom skilting.
Allmennheten har rett til fri ferdsel, samt rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av Friluftsloven og annet lovverk…»
Fra kravpunkt 10. Hogst:
«… Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier og skiløyper. Dersom ikke særskilte forhold tilsier noe annet, skal rydding foretas omgående etter avsluttet hogst. Mens hogsten pågår, skal det, for å unngå unødvendige hindringer for allmenn ferdsel, ryddes i stier og skiløyper så snart det er praktisk mulig…»
Fra kravpunkt 13. Terrengtransport:
«… I mye brukte friluftslivsområder skal avbøtende tiltak eller stopp av drifter vurderes når skadene blir betydelige. I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark…»
«… Stier og løyper, samt veger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrasé der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper som er lagt i allerede opparbeidede kjøretraseer for skogsdrift. Også for å unngå dobbelttraseer og alternative utdriftstraseer som vil ha større negative konsekvenser for miljøet og friluftslivet, kan det gjøres unntak fra hovedregelen.
Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen.»
Håper dette var til hjelp og at din innsats får satt friluftslivs- og miljøhensyn på dagsorden i ditt nærområde! Skogeierforeningene har godt av å få tilbakemeldinger på utførte hogster, slik at de kan gjøre andre og bedre vurderinger ved neste hogst, og slik at det ikke bare «er sånn».”
Takker for tilbakemeldinger og nye lærdommer i kommentarfeltet her…
I tillegg kommer teksmeldinger og SMSer med bilder fra hyttenaboer og lokale som også reagerer. Men, nå er skaden skjedd. Jeg undrer meg på hvordan STIEN kan få en bedre (retts-)beskyttelse. I min verden er kyststi av nasjonal verdi – spesielt med tanke på folkehelse, men den har også mange andre funksjoner.