Læremaskin

I dag kom det et dikt av André Bjerke i e-postlisten til Poesiringen. Det satte i gang en del tanker om det jeg har hatt lyst til å publisere på nettstedet www.metastase.no (men, det er altfor langt ned på lista pr. nå). Jeg tar det likevel med her – situasjonen kan jo endres… Og maskinenes inntogsmarsj er ikke mindre skummel i dag – etter at jeg brukte et par timer på Homo Deus og Harari i går kveld…

Læremaskin

Som de selv har ropt i skogen
før de svar i tidens natt:
Det er slutt med pedagogen!
En maskin har overtatt.

Endelig har skolen fått den!
Endelig kom mennesket bort!
Still på skruen! Trykk på knotten:
Og du lærer dobbelt fort.

Som et rusk i apparatet
som de gamle skolemenn.
Teknologisk vil vi mate
deg med kunnskap, lille venn.

Spør maskinen : Hva er målet?
Svaret er: Vår egen tid.
Spør: Hva må vi aldri tåle?
Svaret er: Et individ.

Spør maskinen om hva sånne
folk begår! Den svarer : c r i m e s.
Lille Chaplin, stå ved båndet!
Hold din plass i “Modern Times”!

Deg skal ingen lærer kue,
for et tannhjul kan sitt fag.
Lærer Knott og frøken Skrue
underviser fra i dag.

Trykk på knotten! Knotten gir en
viktig lærdom. Ta imot!
Still på skruen! så du blir en
samfunnsnyttig idiot.

André Bjerke (1918-1985)