Fra tor-lør var jeg på seminar i Oslo, med ca 80 livsstyrketrenere. Spennende program, lærerik og veldig hyggelig å se igjen de jeg gikk sammen med på studiet.
På vei hjem leste jeg en skoleoppgave om Hans Børli: “Natur som kontekst“. Da falt plutselig denne ned på blokka:
Jeg er en nedsvidd åker med monokultur, som har blitt til en eng med fargerikt ugress.
Ett av temaene i Oslo var også “Hvem er jeg?”, og setningen over er vel en ganske god beskrivelse. Selv om den ikke er så spesifikk, så er det et godt bilde synes jeg.
Michael de Vibe var på plass – og det er alltid en fryd å lære fra ham. Denne gangen var det spesielt en sekvens der han snakket om empati som ble sterk. Da var det ikke bare snakk om empati med seg selv og andre, men også naturen. Han sa at vi på hvert innpust trekker inn 2mrd oksygenmolekyler. De stammer jo fra naturen, og vi er også natur. Det gir en dyp mening. I en oppmerksomhetsøvelse brukte han også: “Livet beveger seg i deg.” om pusten som går inn og ut. Her forbereder han neste økt:
Og her er vi begge to i en pause:
Nærvær er undervurdert, og dette lysbildet gir mening. Selv om jeg aldri hadde tenkt på det slik før. Michael har nå startet et nettsted sammen med en psykolog: nærvær.no
Et nytt bekjentskap for meg var Anne Sælebakke. Hun snakket om femkanten til Jes Bertelsen, og om nærværstrening i skole og barnehage. Hun hadde også mange spennende øvelser – blant annet en introduksjon til medisinsk qi-gong.
Hun hadde også med seg et spennende boktips som har gått under min radar:
Jes BertelsenL: Dejlig er jorden – et essay om global verdensanskuelse.
Det er fint å se at forholdet til natur kommer sterkere og sterkere. Jeg tror det både er med på å gi livskraft, nye perspektiver og mening. På starten av dag 3 var det enkel Tai-chi med Rune, og han avsluttet slik: “Kjenn føttene mot jorda, og hodet mot himmelen. Vi holder dagens lys i hendene.” Kraftfullt!
Dette var det jeg deler ved første gjensyn, kan fort komme mer! 🙂
