I Per Fugelli sin bok “Per dør” er det et kapittel til slutt som heter “Epikrise fra himmelen”. Det er fantastisk lesning, og her er et lite glimt:
Mennesket må godta seg selv som medfødt feilvare. Vi må være glade i nok i stedet for å strebe etter alt, vi må elske livet som blandet regnskap. … I et samfunn som roper det olympiske motto – Høyere, raskere, sterkere – blir det vanskelig for mennesket å leve i pakt med sitt eget nokpunkt.
Han har plukket ut fem verdier på det personlige og politiske plan som han vil gi til oss som kommer etter. Dette kaller han “Det periodiske system”:
Verdighet – Likeverd
Selvstendighetsmot – Frihet
Tilhørighet – Samhold
Mening – Mangfold
Likevekt – Godt-nok-samfunnet
Dette er Per Fugelli sitt testament til oss, og jeg tar det i alle fall gledelig med ut i verden!
NB: Fant boka på besøk, og har bare lest siste kapittelet. Men, hvis resten av boka holder samme kvalitet som avslutningen – så kan den helt klart anbefales!
