I går var jeg på boklansering på Myren gård, og da holdt Hans Herlof Grelland en flott innledning om Kierkegaard, fortvilelsen og øyeblikket.
Kierkegaard skriver at vi ikke vil være oss selv. Vi er til og med fortvilet over å ikke ville være oss selv – og dette er sykdommen til døden (bok av Kierkegaard).
Det betyr at vi ikke er til stede i øyeblikket. Alt handler om øyeblikket – det er det som er selve virkeligheten.
Følelsene våre manifesterer seg i det fysiske, og fortvilelsen kan vi kjenne igjen som spenninger i kroppen. Spenningene speiler sinnet, og holder oss fast i fortvilelsen.
Fortrengning: Å erstatte noe med noe annet. Fortvilelsen tar plass – fortrenger oss. Det vi virkelig ER blir fortrengt.
I stedet for “høye skuldre” kan vi snakke om “å senke hodet – inn i skjul”.
For å komme ut av fortvilelsen og inn i øyeblikket har Kierkegaard oppskriften: Tausheten.
I øyeblikket kan en være seg selv.
Meditasjon kan hjelpe oss med å finne taushet (kveldens tema – Kierkegaard var ikke spesielt meditativ, selv om han kanskje brukte vandringen sin rundt i København på denne måten).
Tausheten er en fellesnevner for all meditasjon.
Øyeblikket er der Gleden er (her henviste han til boka: “Som liljene på marken”)
Glede som følelse er vanskelig å forstå mente Grelland. Hva er gledens kognitive innhold? Han hadde blitt inspirert av et lite barn – og funnet frem til at Gleden ledsages av følelsen av å være til.
I øyeblikket er du virkelig/til og da er du glad – uavhengig av andre følelser.
Dette berører både mindfulness og en del andre tanker jeg har undret meg over. Fra tidligere har Grelland hjulpet meg med polariteten fortvilelse – aksept. Det han sa i går velger jeg å tolke slik at aksept kan hjelpe oss inn i stillheten/tausheten, og frem til gleden. I boka “Følelsenes filosofi” beskriver han glede som en grunnstemning, og jeg opplever at meditasjon/stillhet/aksept er med på å heve grunnstemningen av glede i livet mitt.
Det han sa i går er basert på boka – “Tausheten og øyeblikket”.
