Jeg har før blitt inspirert av Erling Pettersen i denne tematikken, men i går sto en Ettertanke av Erlend Grøtberg i VL. Han siterer fra Knud Eilert Løgstrup:
Du har aldri med et annet menneske å gjøre, uten å holde noe av dets liv i dine hender.
I forlengelsen av dette kunne en kanskje si:
Du tar aldri et pust her på jorden, uten at du er dypt forankret i livsveven av alt levende.
Han avslutter sin betraktning slik:
Vi må bære. Men i blir også båret, noen ganger av medmennesker, alltid av Gud.
Medmenneskelighet eksisterer hovedsakelig i store og smaa sosiale bobler. Slike bobler oppstaar og forsvinner hele tiden. Saa lenge man befinner seg inne i en slik boble er det lett aa tro at medmenneskeligheten er universell. Men slik er det ikke. Ofte er “medmenneskelighet” bare symbioser mellom utvalgte mennesker av bestemte kategorier. Mange fornemmer dette underbevisst og kompenserer gjerne med ord. Mange tomme ord uten annet innhold enn de akustiske lydbolgene eller trykksverten i bokstavene.
Mellommenneskelig kommunikasjon preges i veldig stor grad av vaare innerste motiver. “Ord” utgjor bare en liten del av denne kommunikasjonen. Folk som har levd lenge ute i kulden har en utrolig evne til aa skille mellom ekte og falsk medmenneskelighet. De registrerer det paa sekunder.
Noe av det rareste jeg har registrert er at ensomhet er noe man vanligvis bare opplever blandt andre mennesker. Kanskje er ensomhet noe som gennereres ved at andre signaliserer roller, rangforskjeller, betingelser eller sosiale grenser?
Første avsnitt ble litt høytsvevende for meg, mens siste gir veldig mening. Jeg klarer ikke helt å få tak på hva du legger i medmenneskelighet. At ordene bare er en liten del av kommunikasjonen er jeg også veldig med på.
“At man kan holde noe av et annet menneskes liv i sine hender” er sant men skremmende. Langt fra alle bør innvilges en slik tillitt. Man skal ikke ha mye livserfaring for å se det.
Men medmenneskelighet er vel alt det possitive i menneskelige relasjoner.
Sosiale bobler oppstår gjennom alt som får noen til å føle seg “innenfor” og andre til å føle seg “utenfor”.
Slike bobler sprekker ikke så lett. I beste fall blir de mindre og mindre med årene. Men da vokser det frem nye.