Den britiske forfatteren Karen Armstrong er intervjuet i “Min Tro” i Vårt Land lørdag 1. april. Hennes mest kjente bok er visstnok Historien om Gud fra 1993. Jeg kjente ikke til henne, men er fristet til å se nærmere på noen av bøkene hennes. Noen sitater fra intervjuet av Erling Rimehaug kan forklare hvorfor.
– Man skulle hørt mer på Einstein, som sier det som gjør ham religiøs, er undring og ærefrykt over mysteriet i skaperverket. Og denne ærefrykten skulle også gjelde mennesket. Dette finner jeg i alle religioner. Når religionene er på sitt beste, insisterer de alltid på det guddommelige i mennesket.
Avslutningen på intervjuet er også kraftfull:
Stillheten. Karen Armstrong sier hun ikke snakker så mye om Gud nå lenger. Hun mener bildet av Gud er ødelagt av altfor mange ord og av at han tillegges altfor menneskelige egenskaper.
– Mine favoritter er mystikerne, som sier at når du forsøker å beskrive Gud, ender du opp med å innse hvor idiotisk det er det du sier. I den stillheten som da oppstår, er det du møter Gud. Det er som den stillheten som oppstår når symfonien er slutt og applausen lar vente på seg. Det er i denne stillheten det religiøse språket skulle være, sier Karen Armstrong.
På TED ligger det to videoer av henne:
