Torsdag 30. mars har Kjell A. Nyhus en spennende artikkel i Vårt Land, med tittelen “Himmelrikets skole”. Han beskriver de forskjellige klassetrinnene på denne måten.
Første klasse: Gud er en god og mektig mann på en sky høyt oppe.
Andre klasse: Gud mister sine menneskelige gevanter og flytter lenger ut i en slags idealisert verden, men fortsatt er han et objekt, som kan bedømmes og undersøkes.
Tredje klasse: Vi forstår på en et dypere nivå vår egen begrensning og Guds uendelighet. Gud er ikke et “noe”; han er uskapt og hinsides skaperverket.
Fjerde klasse: Også forestillingen fra 3. kl. bryter sammen. Vi skjønner at fornuften, jaget etter bekreftelser og storartede ideer, snarere blokkerer for sann gudserkjennelse enn hjelper oss til tro. Gud er ikke t vesen, har ingen form, ingen begrensning, han er i alt og over alt og gjennom alt. Om vi prøver å forestille oss Gud, reduserer vi ham og gjør det vanskelig for oss selv og andre å møte ham. Om vi tømmer oss for bildene og begrepene – det er et skjermbrett – kan Lyset skinne rett inn i hjertet.
… Hva som skjer i femte og sjette klasse veit jeg ikke. Men hjemme hos Gud er skolen slutt: “Da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.”