Hvorfor kan vi ikke innføre en frivillig “helsepermisjon“, slik at det er mulig å ta gjøre livsstilsendringer før det er altfor sent?
Stadig vekk møter jeg personer og historier der det går så altfor langt før en gjør nødvendige endringer i livet. Jeg kjenner det igjen fra eget liv også. Det er lett å kjenne seg “fanget”, og så bare fortsette å kjøre på til det er tomt/slutt/over. Til endringer blir livsnødvendige.
Dette gjelder særlig i forbindelse med forskjellige typer utmattelse, men også ved fx overvekt. Ved å starte endring tidlig har en kanskje litt mer overskudd til å gjennomføre, og jeg tror at suksessraten kunne stige.
Jeg har ikke helt klart for meg hvordan dette kunne gjennomføres i praksis. Det må jo ligge noen forutsetninger i bunnen her. Gjentatte sykmeldinger kan være et varsel om at helsa er på vei nedover. Arb.giver og staten kunne gjort et spleiselag der de som lager en rehabiliteringsplan kunne fått permisjon med (fx 80%) lønn i 3/6 mnd. Da er det jo også den enkelte som får muligheten til å ta tak. Hvis en går helt i kjelleren og begynner med all ventingen i NAV-systemet/spesialisthelsetjeneste, så kan dette gjøre situasjonen enda verre. Selv om det selvfølgelig også finnes gladhistorier herfra, så har jeg hørt litt for mange om det motsatte.
Tanken om “helsepermisjon” er ikke på noen måte ferdigtygget, men jeg tror det er noe her. En googling av termen ga bare noen treff som ikke var relevante i denne sammenhengen. Hva tror du?
Har tro på dette, i en eller annen form. Svært mange mennesker har, i løpet av sitt yrkesaktive liv, store utfordringer og press. En type helsepermisjom, et avbrekk i hverdagen, naturopplevelse og følelse av mestring og å gjøre noe fysisk, kan, erfaringsmessig, bidra veldig positivt til til bedre liv. Det vet vi som har prøvd. Unner alle noen avbrekk og kanskje noen trenger en livstilsendring!
Takk for svar Inger!
De som har kommentert på FB (der jeg la link) er også positive. Noen mener vi har dette allerede gjennom graderte sykemeldinger. Jeg tenker på noe mer “proaktivt” enn det, og der den det gjelder lager sin egen “rehabiliteringsplan” for å gjennomføre en livsstilsendring.