I lunsjen ble jeg lest dikt for. Det passet veldig fint i sammenhengen vår:
Møte
Det var en gang et dikt
og en mikroprosessor
som møttes på en vei.
Jeg skal til menneskenes hjerte,
sa diktet,
hvor skal du?
Jeg vet ikke,
sa mikroprosessoren,
men jeg må skynde meg videre.
Vi snakket om hvordan tempoet var skrudd opp siste tiårene. At hjertet har måttet vike for tiden, og at målet har blitt underordnet hastigheten. Dette favner diktet av Mørck på en helt fantastisk måte!
