I går hadde jeg bursdag, og hadde invitert til “Litterær 48-årsdag”. Et spennende og litt ukjent konsept… Men, først var det joggetur med kona:
Måtte vente helt til i dag for å få kajakken på vannet i 2017:
Men altså, konseptet gikk ut på at jeg fant frem lesestoff, og slik så leselisten ut – med lesninger hver time:
1700 Litt. 1:
Kort tekst med tittelen “En tilfreds munk i Tibet”. Forfatter/utgivelse ukjent.
Næss, Arne (1970) Den dype gleden, s. 41-48
I: Haukeland, Per Ingvar (red.) (2008) Dyp glede – inn i dypøkologien
Flux Forlag
1800 Litt 2:
Theodor Caspari – dikt: “Stå vakt om naturen”
Zapffe, Peter Wessel (1974): Farvel Norge, s. 201-206
I: Breivik, Gunnar og Haakon Løvmo (1978) Friluftsliv – fra Fridtjof Nansen til våre dager
Universitetsforlaget
1900 Litt 3:
Om eksponentsiell vektst. Her leste jeg først en fabel om eksponentsiell vekst som jeg fant i ei bok av Bill Gates. Så fortsatte jeg med en kort tekst om vekst som første gang ble fremført under Uterehabiliteringskonferansen i fjor høst. Der er det ikke sjakkspillet, men et nyfødt barn som er utgangspunktet.
Etter dette ble det en diktsekvens der jeg leste følgende:
Hans Børli – “Ett er nødvendig”
Jan-Magnus Bruheim – “Den annsame”
Irene Nygårdsvik – “Nødvendige følelser”
Hans Børli – “Gudstjeneste”
2000 Litt 4:
Perler fra Gabriel Scotts forfatterskap. Her var det ikke lett å velge ut, men jeg startet med en tekst om “Vandringsglede”, som første gang ble publisert i DNT sin årbok i 1954. Så fortsatte jeg med et utdrag om da motoren kom til Flekkerøya som er hentet fra boka “Alkejegeren”. Dette sitatet (og flere med) finnes i foredraget: “Gabriel Scott – Sørlandets første miljøverner” (som ble fremført første gang i 2010). Så hentet jeg frem:
Scott, Gabriel (1950) Nyttaarstale, s. 163-168
I: Scott, Gabriel (2013) Sanketeina – tekster i samling, bok 1
Gabriel Scott Selskabet
Før jeg avsluttet med et sitat i bloggen, som også er avslutningen på foredraget ovenfor – hva ville Scott gjort i dag?
2100 Litt 5:
Denne bolken ble ikke gjennomført – da alle hadde gått. Men, følgende sto på programmet:
Næss, Arne (ukjent) En grønn utopi i 2084, s. 124-138
I: Næss, Arne og Henrik B. Tschudi (2007) Livsviktig – Arne Næss og dialogen
Flux Forlag
Og helt til slutt:
Sjödin, Tomas (2016) Å ringe helgen inn, s. 64-65
I: Aune, Olav Egil, Hans Ivar Stordal og Elin Krogedal (2016) Hellig Jul
Vårt Land Forlag
PS: I følge de frammøtte handlet det mer om at det ville bli sent denne søndagen, enn at de gikk lei av lesningen. Flere av de fremmøtte har bedt om å bli lest mer for! Så det skal jeg følge opp!
PS2: Noen vil nok legge merke til at listen er veldig mannsdominert. I min lesning har jeg lagt merke til at det er mange mannlige forfattere, men det er ikke vondt ment. Blandt de gamle grekerne har jeg bare vært borti ei (og hun har jeg glemt navnet på, men hun skrev bl.a. om hvordan kvinnene kunne nekte mennene sex når de kom fra krigen – for å skape fred). I eremitt-tiden av det noen ørkenmødre, men de er i klart mindretall. I middelalderen og opplysningstiden florerer de heller ikke. Mer overraskende er det at de ikke er mer tilstede blant økofilosofene. Arne Næss har en “kvinnelig tvilling” (Joanna Macey) i USA som jeg har lest litt av, men hun er dessverre ikke oversatt. Innen filosofien ellers er det jo også mest menn synes jeg. I den kristne litteraturen er det likeså, selv om det finnes noen hederlige unntak. Lönnebo henviser mye til Simone Weil (men hun synes jeg er vanskelig tilgjengelig). Sunniva Gylver i Norge skriver stadig lesverdige ting. Det finnes også en del historiske kvinner her, men de er ikke så mange som mennene. Når det gjelder skjønnlitteratur og krim er det nesten omvendt – der er det nok av kvinner å ta av. Dikt er jeg ikke så god på, men her har jeg noen – selv om de ikke kom på lista over. Men, hvor er den kvinnelige Børli? Så, det er altså ikke vondt ment – og jeg tar gjerne lesetips! Bruk kommentarfeltet nedenfor.
I dag tidlig fikk jeg etterbursdagspresang av Harald:
Første soloppgangssafari i 2017!