Dro fra Steigen på søndag kveld i et fantastisk kveldslys. Mandag og tirsdag deltok jeg på Folkehelsekonferansen, og her finner du litt notater fra foredragene.
Folkehelsekonferansen 2016
Sted: Bodø
Tid: 17.18. oktober
VELKOMMEN v/Jorid Grimeland, leder i Folkehelseforeningen
FNs bærekraftsmål er folkehelse
Klima/miljø
Økonomiske forhold
Sosiale forhold
Hertelig tilstede!
Ildri Eidem Løvaas, leder i Sunne kommuner
Mange har på seg folkehelsehatten – folkehelse er ALT.
BYEN DET ER GOD BO I v/Ida Marie Pinnerød, ordfører i Bodø
«Vant til å tenke på folkehelse i alt vi gjør.»
Attraktiv by og lokalsamfunn – pris til Bod.
Legge tilrette for økonomisk vekst i byen.
Tilgjengelige og spennende fritidsaktiviteter. Oppvektsplan – barn/unge/oppvekst/eldre.
«Det handler om HELE mennesker.»
Alle skal få mulighet til å ta ut sitt potensiale.
ET FRESKT NORDLAND! v/Ingelin Noresjø fylkesråd Nordland fylkeskommune
Eks: Grane kommune – skolebussen stopper 600m unna skolen.
Fylkeskommunen (FK) har tatt initiativ til en årlig «folkehelseuke» der kommunenes aktiviteter vises frem.
Stort mangfold: «fergestrikk», kommunestyre ute, rullatorfestival, pilegrimsvandring, frukt- og grønnsaksbord osv.
Se nettsiden til fylkeskommunen.
ARKITEKTER FOR DET GODE LIV – OM Å TENKE STORT OG BREDT I FOLKEHELSEARBEIDET v/Roar Blom, rådgiver i folkehelsearbeidet – Nordland FK
Utjevning av sosiale forskjeller det viktigste for folkehelsen.
Trenger bred tverrsektoriell innsats i folkehelsa —> folkehelseloven.
Utfordringer:
Skjer det no? Sterke markedsaktører. Krever handling – konkret politikk. Se mot andre land. Vi er ikke noen internasjonal stjerne, og ligger blant annet i bunnsjiktet i Europa når det kommer til fysisk aktivitet. OG, ulikhetene øker raskt i Norge.
Hvorfor klarer vi ikke selge inn folkehelsearbeidet? Vi må sette dagsorden. Vi må aldri slutte å utfordre politikerne.
Hvem setter dagsorden i dag? Helseforetakene, legeforeningen, medisinprodusentene…
Hvem taler for folkehelse/forebygging? Trenger vi en nasjonal folkehelseallianse?
SAMSKAPING – HVORDAN KAN KOMMUNE OG SIVILSAMFUNN FINNE NYE LØSNINGER SAMMEN? v/Ingunn S. Jacobsen, nestleder i Sund By Netværket (Dk)
Seks prinsipper ved samsakaping. Her fikk jeg ikke med meg alle, men det kommer antagelig slades på www.folkehelsekonferansen.no. Hun snakket blant annet om ny velferd i lokal kontekst. Frivillighetsrådet i danmark, sammen er vi sterkere og at vi må tørre å gi slipp (spesielt ansatte i kommunene…)
WHOs definisjon av helse (fravær av sykdom) er for smalt. Helse er i alle ting.
Empowerment – samskapelse – sørge for egen helse.
«Sundhed kan også starte med en kopp kaffe.»
Mindset – måten det tenkes på.
LAKS – lik adgang til kommunale sunnhetstilbud.
SOL – sunnhet og lokalsamfunn.
England: Communion Champio ns (Fellesskapsagenter)
Tenke muligheter foran budsjett. Lage arenaer.
Sund by butikk har hatt 12.000 besøkende.
Sette ressurser i spill. Kreativ risikovillighet. Tørre å gi slipp.
www.sund-by-net.dk
Horsens: Det er ikke kommunen som skal sørge for at folk har det godt. Skape livskvalitet sammen.
Verdier: Dialog – deltagelse – tillit.
Koble til anledninger – lite planlegging (slakk i organisasjon til å utnytte mulighetene som dukker opp).
Fra motivasjon til mulighet. Sivilsamfunnet tar seg av motivasjonen, mens kommunen gir mulighetene.
Narrativer – de store fortellingen —> Alt kan la seg gjøre i Horsens.
Eks: Med hjerte for Arendal.
Dugnad vs. samskapelse? Løpetrapp i Levanger.
Tillit til hverandre – tro på at alle kan bidra.
THE HAPPY CITY by/ Marten Sims, senior designer and engagement specialist.
Det er en klar sammenheng mellom bydesign og livskvalitet. Marten fortalte om en hetebølge i USA der 700 døde. Hvem var de? Jo de var «nobodys», folk som manglet et sosialt nettverk. De som levde mer urbant med flere fellesskap hadde mindre sannsynlighet for å dø.
Våre forbindelser og hvordan vi beveger oss bestemmer hvordan vi føler oss. Derfor er det mulig å bygge «happiness» (jeg oversetter det her med livskvalitet) inn i byen.
Definisjon av «happiness» – Eudaimonia – guidet by the good spirit (ledet av en god ånd).
WHO har seks mål (disse gikk for fort).
Prosjektet Happy City har gitt ut en bok med samme tittel.
Hva skal til for at vi skal ha det bra?
Grunnleggende behov (core needs):
Belonging (høre til)
Sociability (sosiale forbindelser/nettverk)
Joy (glede)
Health (helse)
Equity (like muligheter)
Ease (enkelhet)
Resilience (motstanskraft, transparens)
Meaning (mening)
Det er skrevet egne «World Happiness Report» siden 2012.
Stillesitting er en utfordring, og i ferd med å bli den «nye røykingen».
Martens viste et bilde av urbefolkning med spyd, og lurte på hvor mye de beveget seg i døgnet. Riktig svar var 10-14,5 km (ofte med bagasje/vilt) og 2,5-3,5 timer hver dag.
Harvard anbefaler 8 km.
Norge er et av landene i Europa med minst fedme.
Allerede etter 5 minutters gange kommer vi i bedre humør – det er som et narkotikum.
I London har de lagt inn antall minutter det tar å gå mellom stasjonene i kartet over T-banen.
Glede: De som går (68%), kjører bil (51%) og buss (28%)
Så viste han resultatet av å Google bilder av «danish cyclist» og «norwegian cyclist». Det var ganske flaut, og må testes ut!
I London har de egne «superhighway» for syklister, og det er ingen tvil om at sykling er viktig (cycling matters).
I Nederland har de en «hooverring» – en sykkelrundkjøring som er bygget over bilene. Det sier også litt om prioritering.
Vi får mer livskvalitet hvis ting er gamle, det er mulig å sette seg ned osv. Hvis det ikke er mulig å sette seg ned, få muligheter for valg og ikke noe dørhåndtak – så får vi mindre livskvalitet. Byrom bør være godt tilgjengelig for gående, med mange møtesteder for å skape sosiale nettverk (walkable and sociable).
Spisse formasjoner (trekanter og firkanter) fører til at vi blir lei oss, mens avrundede hjørner gir oss høyere livskvalitet.
«Lost tourist test» – hvor vil en turist få hjelp? Dette var utrolig avslørende, og termen som beskrev byrommet var inactive/active edges. I byrom med steder å sitte, lite trafikk, mange gående osv – så fikk turisten markant flere tilbud om hjelp, og ble til og med bedt ut på date!
Svake (men tilstedeværende) bånd mellom mennesker gjør oss lykkelige – på samme måte som familie.
Dessuten er det viktig å se, lukte, berøre og jobbe med NATUR!
Når folk er forbundet med hverandre – så får de bedre liv. Byer gir livskvalitet!
Dessuten er det mye helse i livskvalitet. Nettverk med andre betyr noe.
Du har rett til å inngå i en sammenheng!
MED MENNESKET I SENTRUM: NYSKAPENDE OG INKLUDERENDE DESIGN, ARKITEKTUR OG STEDSUTVIKLING v/Onny Eikhaug, programasvarlig Design for alle – DOGA Norsk desing og arkitektursenter.
Bok: «Innovating with people.»
Utstilling i London: Utopia by Design.
Universell utforming kommer alle tilgode.
Utvidelse av markedet kommer alle til gode.
Se på mangfoldet – ikke på gjennomsnittsbrukeren.
Gjennomsnittsmennesket eksisterer ikke – virkelige mennesker gjør.
Mange forskjellige perspektiver ut i fra kultur, fysisk funksjon, kognitivt osv.
Innovasjonsprisen.
Barnetråkk: Metode for å involvere barn – www.barnetråkk.no
Risør: Urheia for alle.
«Hacking the urban enviroment» – www.inclusivedesign.no
www.people.friendly-city.en (in a datarich world)
www.doga.no/innovasjonforalle
PÅ CAMP FOR Å TENKE NYTT: UNG MEDVIRKNING I NORDLAND v/Torun Anonia Hansen, rådgiver i Ungt Entrepenørskap
Utgangspunkt: Konkret oppdrag fra off/priv sektor.
8. klassetrinn. Oppgave i folkehelse. Tre problemstillinger.
Videre til videregående skole – presentasjon under folkehelseuka.
Sjekke #SoMe.
«VÅRE NYE BARN» – KOMMUNENS MØTE MED BARN PÅ FLUKT v/Sissel Aarak, leder for nasjonale programmer, SOS Barnebyer
SOS barnebyer finnes i 144 land i verden. Europas største leverandør av barnehjemstjenester.
Bokollektiv med voksne i turnus er dyrt. Familiehjem er billigere og enklere å bygge opp.
Ung til ung mentorordning.
Smart samarbeid – de gode eksemplene.
SAMMEN FOR TRYGGERE LOKALSAMFUNN v/Eva Vaagland, daglig leder i Skadeforebyggende forum.
Dette forumet tar seg av data om barn, eldre, drukning – da det er ingen andre som tar seg av dette. Av de 10% som kommer til skade, så kommer 10% av disse igjen på sykehus.
Ulykker har størst frekvens i unge år.
2500 plutselige dødsfall i året i Norge.
Hjem, skole, fritid – her skjer de fleste ulykker og dødsfall.
Det finnes ikke anti-ulykkespiller.
Modell for trygge lokalsamfunn som er tverrsektoriell, bygger på kunnskap og medvirkning og tar for seg hele livsløpet. Åtte trinn til trygghet.
Se også folkehelsemeldingen 2015. Så viste hun eksempler fra kommuner og fylker (se foredrag).
Prosjekt: Risikorydding (www.risikorydding.no)
«MELLOM BYGNINGENE I VOLDA» – SAMARBEID FOR Å SKAPE MER LIV I EN LITEN VESTLANDSBYGD v/Stefan N. Halck, daglig leder i Volda næringsforum
Læring: Fortid – Nåtid – Fremtid
Sam-realisering. Ildsjeler får slippe frem.
«I det enkle bor det gode.»
BODØ KÅRET TIL NORGES MEST ATTRAKTIVE BY – PÅ GRUNN AV SOLID LAGINNSATS v/Grete Kristoffersen, utviklingsdirektør i Bodø kommune
Folkehelse ligger til grunn for alt vi gjør i Bodø kommune!
Bodø er blant de raskest voksende byer i landet. Barnefamilier ønskes til sentrum. Flyplass skal flyttes, og det skal opprettes en ny bydel.
Gratis badeland til sosialhjelpsmottakere.
Mange rundturer i Bodø-marka. Eks. 7-toppsturen.
Kultur & Natur-vandringen – App.
Frisklivssentral – tilbud til alle.
Bodø er en sykkelby.
Bompenger er et indirekte folkehelsetiltak!
—> Så fikk vi en videohilsen fra Jonas Gahr Støre.
WORKSHOP: The Happy City by Marten Sims
Dugnad: Gå glipp av vs. slippe fra.
«The elements of wellbeing»
Bærekraft og lokal økonomi – embrace new people = resilience.
Meaning: Purpose of life.
Driving down happiness (commuting time) + involvement of social groups falls.
Rudeness by transport: 43% (bil), 24% (buss), 17% (gå)
Interaction: Space/time
Suburbia – 10 min walk to «everything».
Oppgave: Name of city – X
One problem with:
urban design
mobility system
community engagement
that fails to max your element (one of eight – se had meaning) of happiness.
(Så hev vi lappene til hverandre, og snakket noen minutter om de lappene som havnet hos oss.)
Use the challenges – find solutions (tegne sammen).
Vital cities – prosjekt i Horten (og Birmingham).
DAG 2
TILFREDSHET MED LIVET – HVA GJØR AT VI HAR DET BRA? v/Joar Vittersø, professtor i samfunnspsykologi, UiT
Lykkeforskning – Ed Diener.
Def: Livet som et HELE. Bred refleksjon rundt det viktigste i livet.
Vanskelig å måle dette på 2 sek.
Litt mer som terningkast – bra/dårlig. Ikke så mye mer.
Tilfredshet handler om stabilitet. Verden er enkel og velkjent.
Biopsykososial blanase mellom MENINGSFULLE mål og individuelle/SOSIALE behov.
Hva skjer når det blir komplisert?
Vanskelig, ukjent osv —-> Vi vokser som mennesker, men det oppfattes ikke som behagelig.
Relasjoner er viktige for oss.
Tilfreds/ikke-tilfreds passer ikke i alle situasjoner – fx helse. Mister mange dimensjoner.
Fanger ikke opp gjøre-gleder og sosial rettferdighet.
«Other people matters.»
MED DEMOKRATI, FOLKEHELSE OG LIVSMESTRING PÅ TIMEPLANEN. FORNYING AV KUNNSKAPSLØFTET v/Bjørn Gjefsen, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet.
Skole er viktig for folkehelsen.
Tverrfaglig tema i skolen: Demokrati, bærekraft, folkehelse + livsmestring. Skal læres både individuelt og i fellesskap. Både som kompetanse OM, FOR og GJENNOM.
Psykologiske problemer er tiltagende blant barn/unge.
Overvekt har økt og flatet ut.
Fangene fragmenterer disse temaene.
«Alt om sex og samliv, men ikke etikken.»
Hvis du skjønner HVORFOR er læring mye lettere.
Kompetanse FOR – holdninger – riktige valg.
GJENNOM – skolen sliter med lav voksentetthet.
Individ og fellesskapsperspektiv – venner er viktig!
INNOVASJON OG ENTREPENØRSKAP FOR BEDRE FOLKEHELSE v/Katinka Greve Leiner, leder i FERD Sosiale entrepenører
@katinkaleiner
Folkehelse = mestring i eget liv
Entrepenørskap – mestring. Særlig for de som ikke passer inn i skolen. Ta ut alle ressurser.
FERD – investeringsselskap. Kjøper, bygger og selger. Varige verdier – tydelige spor.
Hva er sosialt entrepenørskap? Nyskapende idé. Dobbel bunnlinje (økonomisk/sosialt)
UNICUS – IT-testing – folk med asberger.
Trivselsleder – Skolen abonnerer på leker. Skoler i hele norden – lek i skolen.
Medarbeiderne: Rusfrie samler inn returavfall.
Røde Kors/Trønderenergi: Hogst med innsatte.
Velferd for alle – noen andre som ordner det. Det holder ikke – vi må tenke annerledes. Jobbe sammen. (Samskaping).
MED KOMMUNEPLAN OG PLANPROGRAM I HÅND – PLANLEGGING FOR HELSE OG TRIVSEL v/Michael Fuller-Gee, byplansjef i Arendal kommune
Vi må spre vårt budskap om folkehelse!
Krevende å få folkehelse til å gjennomsyre alle planer.
Finansieringen fremover blir krevende.
10% av problemene kan helsetjenesten løse.
3% velger sykkel i Bergen, mens 49% av befolkningen bor under 30min sykling fra jobb.
Lekeplass/møteplass i sentrum.
Sykkel vs. lekeplass (100 mill vs 1 mill)
Feil boligpolitikk – landsby (arbeid + bolig)
Lokaliseringskriterier er viktig!
Lokalsenter: infrastruktør, møteplass osv (se foil)
Antall eldre øker. Nye sykehjem hvert 5. år. Svar: Boliger i «tøffelavstand». Omsorgsbygg midt i byen.
Folk må bo i nærheten av butikker. «Bilen ut – rullatoren inn.»
Ensomhet må løses med møteplasser på tvers av generasjoner. Parker og grøntområder. «Folklehelsepaller» (til å sitte på/bord)
Det offentlige vil levere FÆRRE, ikke flere tjenester. Synergier må hentes ut. Politikerne må gjøre omfattende og radikale tiltak.
PARALELL 2: PLANLEGGING FOR FRAMTIDA
LOKALE FOLKEHELSEPROFILER SOM FUNDAMENT FOR FRAMTIDA I KRISTIANSAND v/Stine Busborg Sagen og Erik Abildsnes i Kristiansand kommune.
Forskning og statistikk: Dra det ned – hente ut lokale tall.
I Kristiansand har en oversikten, men er det god prioritering?
Tiltak – paragraf 4 og 7 (folkhelseloven).
Kristiansand kommune har begynt med ungdom – lokale profiler. Ungdomsskoler – 12 geografiske områder. Statistikk.
Indikatorer:
Kompetanse – grunnskolepoeng – Skoleporten
Bakgrunn – inntekt, utd. osv – Skoleporten
Læringsmiljø – trivsel, mobbing – Skoleporten, Ungdata
Yrgesvalg – vgs – Ungdata
Tihørighet – venn – Ungdata
Levevaner – røyking, hasj osv – Ungdata
Helse – stemming – Ungdata
Smakebiter – fx lavinntekt (se foiler)
Målrettede tiltak: Gutter – frafall skole.
Byen det er godt å leve i – måltall.
Eirik Abildsnes (under spmrunden): «Statistikk må brukes me vett og forstand; noe til invortes og noe til utvortes bruk.»
FRA PLAN TIL SAMHANDLING – BARRIERER OG SUKSESSFAKTORER v/Kjersti Aune, samfunnsplanlegger i Sarpsborg
Hva hemmer/fremmer gjennomføring av planer? Store forskjeller innad i Sarpsborg.
Henger sammen med bomiljø, infrastruktur og industri. Virkemidler må også henge sammen: arbeid, utdanning, helse, bolig, byutv./areal/samferdsel.
Samarbeid: Næringsliv, frivillige, off., statlig.
Veldig mange planer. Slår hverandre i hjel. Hvorfor lager vi planer? Hva er motivet?
Få er pålagt. Noen utløser tilskudd. For å få oppmerksomhet? Sette dagsorden politisk? Utfordre på tvers av sektorer.
PLANPROSESSEN: Enighet om kunnskap og prioritering. Realitetsorientering. Ikke bare drift, men også utvikling. Politisk forankring. Intern prosess – kort plan.
GJENNOMFØRING: Plan og styring må henge sammen. Ressurser satt av i budsjett. Timing. Enkel rapportering. Ansvar. Plangruppe endres til oppdragsgruppe. Verdsette innsats i tverrfaglig samarbeid.
DEN ANSVARLIGE: Kjenne organisasjonen. Kort vei til ledelse. Ildsjel. Begeistre/overbevise/formidle. Sette dagsorden. Delta på arenaer i lokalsamfunnet. System som ivaretar gjennomføringsfokuset.
PARALLELL 4: GODE LOKALSAMFUNN: PSYKISK HELSE OG LIVSKVALITET
GOD PSYKISK HELSE: BETYDNINGEN AV DE NÆRE TING OG FJERNERE FORHOLD V/Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet
Rapport på nett: «Wellbeing på norsk»
Man blir ikke glad bare av å tenke riktig.
Nære/fjerne ting spiller inn i varierende grad.
Regnbuen til Dahlgren og Whiteheads (1991) – se foil.
St.meld 19: Mestring og muligheter. Psykisk helse er 1 av 3 priområder.
«All ny politikk skal måles opp mot dette.» Sosiale forskjeller i psykisk helse skal reduseres.
Hva er psykisk helse? Def – WHO: En tilstand av velvære (wellbeing). Snakker ofte om god/dårlig. Hva skal vi fremme? Gode liv – lang historie.
Hedonistisk tradisjon – å ha det bra.
Eudaimonisk tradisjon – å fungere godt (selvrealisering, vekst, utvikle ferdigheter) – se rapport.
På norsk oversettes wellbeing ofte med livskvalitet.
Hva påvirker psykisk helse? (Se rapport på nett fra Folkehelseinst.: Bedre føre var)
Forhold i mioljøet (sosial støtte, aktivisering)
Forhold individuelt (mestring, kontroll)
Sosial søtte: Info, vurdering, følelsesmessig, praktisk. Helsefremmende i seg selv. Buffer mot stress.
200.000 voksne i Norge plaget av ensomhet.
1/4 opplever at de er forhindret fra å delta sosialt – helse, tid, råd (øk).
For mer materiale: Søk på livskvalitet + psykisk helse hos Helsedirektoratet.
Hva påvirker psykisk helse? (Se også rapporten «Bedre føre var»)
Sosial kapital, ulikhet, integrasjon, aktivisering, individuelle mestringsressurser, positive stemninger.
Psykisk helse er ujevnt fordelt. Ufaglærte har 6x risiko for depresjon enn fx sykepleiere.
Sosioøkonomisk status er viktig for psykisk helse.
Psykiske plager – svar på sosial ulikhet (se bilde av sitat!)
Område – Tiltak. Forskjell på fysisk/psykisk.
DET FUNKER! TVERRFAGLIGE TILTAK OG SAMARBEID I LOKALT PSYKISK HELSEARBEID v/Wigdis Helen Sæther, faglige rådgiver i NAPHA
Nett: www.NAPHA.no
Eksempler: Ungdomsrådet i Sortland. Bergen – helseplan – erfaringskonsulenter. Kunst og kultur virker!
Når funker det:
Når vi gjør noe sammen.
Inkluderer
Bruker nye arenaer.
Fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening.
«Trøste og bære, en kabaret på feil scene.»
Vi skulle hatt mer MOT-kompetanse. Tørre mer!
Må få frem flere gode eksempler.
FRAMTIDA BEGYNNER NÅ
ALT HENGER SAMMEN MED ALT v/Ove Jakobsen, professor ved senter for økologisk økonomi og etikk. Nord universitet.
Jo lenger bakover du ser, jo lenger frem kan du se.
Utopia: Thomas More. Livet i Utopia (lokal prod., 6-timersdag, mer tid, rom for samtale/akt., mange religioner.) Virtue is living in accordance with nature. Alltid frukt eller kjøtt (Bygg i Wien).
Ideologi – er her – beskriver det som er.
Viktig for ID – individuelt og kollektivt.
Forankret i eliten/demokrati.
Felles normer/verdier.
Legitime autoriteter.
«Valg avhenger av hva slags filosofi vi legger til grunn.» Arne Næss.
Etablert ideologi: Vekst, konkurranse, economic man, top-down, lineære verdikjeder, økonomisk internalisering.
«Know very much, understand very little.» Max Neef (2010)
Utopi – se ting utenfra. Skal ikke realiseres, utfordrer, forandring.
Levitas (2013): «Utopia is not the impossible, what is really impossible is to carry on as we are.»
Kjennetegn med organisk utopi (økonom bare en liten sirkel i den store økologi-sirkelen):
Utvikling
Samarbeid/nettverk
Ecologica man
Bottom – Up (skap spenninger!)
Sirkulære verdikjeder
Økologisk internalisering
Fra negativ til positiv fred (Galtung)
Individualisme er blitt til egoisme.
Fra grunn til dyp økologi (A. Næss)
Vi må skape det samfunnet vi vil ha – ikke bare fremskrive!
Fra grønn til økologisk økonomi.
Grunnleggende endringer basert på organisk virkelighetsbeskrivelse.
Kriterier for å bestemme retning – fra mekanisk til organsik.
Spør hva du vil fremtiden SKAL bli, ikke hvordan fremtiden VIL bli!
VÆR EN INTRAPENØR v/Petra Nilsson Andersen, spesialrådgiver i innovasjon, Oslo kommune.
Intraprenør – en entrepenør i en eksisterende organisasjon.
Tilrettelegge for rebeller/endringsagenter.
14% er engasjert i sin egen arbeidsplass(!)
My kraft kan frigjøres!
Sitat Steve Jobs – video – «They change things».
Alle kan bli en intraprenør!
New Public Governance – Samskaping.
Innovasjonsindeks – Norge nr. 23
Intraprenørskap krever en kultur med frihet og uavhengighet, eksperimentering, nye mindset, nye arbeidsmåter, en mer flat organisasjon.
Kever gode ledere – se helhet – skape tillit.
Man skal lytte til intraprenørene!
Oslo kommune – Team Change.
Bli intraprenør – Ha det gøy!
