Jeg har tidligere lagt ut link til foredragene fra konferansen om Uterehabilitering. Men, jeg skrev også litt underveis, og disse notatene ligger her i denne bloggposten.
Hvorfor friluftsliv og rehabilitering?
Vidar Schei Johansson. Fysioterapeut. Jobber til daglig med hjerte- og lungegrupper for voksne. Ansvarlig for gjennomføring av friluftsopphold for voksne ved Valnesfjord Helsesportssenter.
Kjetil Tennebø. Idrettspedagog. Jobber med hjerte- og lungerehabilitering, arbeidsrettet rehabilitering og nevrologi samt rehabilitering av barn. Ansvar for gjennomføring av friluftsopphold for voksne ved Valnesfjord Helsesportssenter
VHSS har ca 800 pasienter i året i 2-4 ukers opphold.
Tilpasset fysisk akt. Nærhet til Sjokallen nasjonalpark.
Def rehab: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler. Som skal føre til best mulig funksjon og mestring.
ICF – internasjonal klassifikasjon av funksjon.
Se det hele mennesket.
“Fine turopplevelser bygger meg opp psykisk og fysisk.” (Kvinne 23)
Ute hele året – mange forskjellige aktiviteter. Utnytter hele året og årstidene.
Ta med kjente treningsprinsipper ut.
Utfordrin g og mestring – gode opplevelser.
Økt selvtillit – undersøke hva en kan få til.
Bonus – utsikt, nedfart på akebrett.
Bål har en terapeutisk effekt – trygt samlingspunkt, samtaler, aktivitivtet, varme, åpner seg på en annen måte. Rundt et bål er det ingen som skiller seg ut.
Miljøforandring. Oppdage nye kvaliteter ved det å være ute – som kan tas med hjem.
Positive naturopplevelser – skjer alltid noe uventet som dukker opp. Ørn, nordlys osv.
Logikk: Fra A til B. Fantasien kan ta deg hvor som helst. Einstein.
UTEn regler i naturen.
Aktiviteten er i fokus – puls, balanse osv er bonus.
Dele opplevelser – knytte vennskapsbånd.
Det sosiale viktig. Alder er underordnet. Tilgjengeligheten viktig – de færreste trenger tilrettelegging.
Turdagene oppleves som viktigst.
Gi trygghet – skape overføring til hjemstedet.
Gjennomsnittsnordmannen er i ro 60% av våken tid.
Eksempler på utendørs-aktiviteter (se foredrag – link nedenfor).
Ukeplan – samme.
Høyere puls ute enn på tredemølle.
Egne friluftsopphold der alt er ute.
Spesiell kontakt innad i gruppen. Man åpner seg mer, og det blir mindre fokus på sykdom. Også overnatting utendørs.
Rehabilitering utendørs gir masse info. VHSS har ikke forskning hos seg, men oppholdet er erfaringsbasert.
Her kan du laste ned foredraget deres.
Friluftsliv, natur og naturopplevelser – hvilken betydning kan de har for oss?
Annette Bischoff, Ph.d., forsker og instituttleder ved Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Sørøst-Norge
Det finnes forskning på området, men ikke mye. De som vil ha en oversikt kan sende meg en e-post. (Jeg skal prøve å følge opp dette til naturliv.no)
AB har jobbet på Høgskolen i Telemark siden 1993. Interessert i kvalitativ forskning: Hva gjør naturen med oss? Utløsning av potensialer. Forskningsgrunnlag over 30 år. Kvalitativ og fenomenologisk. Dybdehermeneutisk feltarbeid. Livshistoriefortellinger.
Prosjekter: Landskap og livskvalitet. Barndomslandskap. Lokal oppfølging. “På nye stier” (NAV).
Hvorfor relasjon til natur? Hva er natur? Både der ute og her inne.
Ponty: De ikke-konstruerte. Felt – natur i oss og utenfor oss.
Kroppslig nærvær – sammenheng – innfelt i verden.
Den biokulturelle kroppen, nervesystem, formbar/plastisitet, speiling, refleksjon, erfaring. (Avstandsløs – Løgstrup)
Hva er naturopplevelse?
– følelsesmessig, mental og åndelig.
– både ekstraordinær og hverdagslig.
– natur med lav grad av tilrettelegging.
– opplevelse av relasjon, slektskap med natur.
– opplevelse av frihet, balanse og flyt.
– en opplevelse av selvet.
Møtet med naturen
– individuelt og privat (karakter osv)
– det vi bærer med oss i møtet
– det som kommer oss i møte
4 innganger til natur
– kroppslig/fysisk
– kunnskapsbasert
– estetisk/poetisk
– åndelig/meditativ
Det materielle – fortellingene: Sti, skilt, hus, bål, varder osv.
Det flyktige – stemningene. Gjør noe med oss. Rolig natur gir rolig sinn.
Skogen – fjellet – havet – forskjellige betydninger.
Fjell, fri utsyn. Skog – innover. Vann – handler om følelser.
Landksapene – søker etter sinnstilstand. Litt som musikk. Naturen taler til oss – vi svarer.
Bli en del av – smelte sammen med.
Hva er natur – og hva kan natur?
– naturen som fast punkt
– barndommens landskap – sjelens base
– natur som helhet
– sammenheng
Natur og kommunikasjon
– Johan Ottosson (dr.avh)
– De mosegrodde stenene tar i mot hans sorg
– Stien som symbol på livet.
– Naturens elementer – rehabiliteringsprosess.
Friluftsliv som levende meditasjon
– Naturen har en sentral plass i all meditasjon.
– Finne seg selv, utvikle personlighet, økt innsikt, ro og balanse.
Det sansende nærvær i natur er det mest meditative.
Flere prosesser – se foredrag (link nedenfor): stillhet osv.
Vandringen: meditasjon, forbundethet, rytme.
Neste forskningsprosjekt: Betydningen av å gå.
Natur – friluftsliv og livskvalitet (se foredrag)
Potensiale for både suksess og fiasko. Dette handler om den Dype Glede.
Helhetsfølelse – balanse, sammenheng, harmoni.
“Universfølelse” – jeg ER.
Stille dialog med naturen – Væren.
Gjøren: Aktiv, bevegelse, anstrengelse.
Barndommens landskaper – lite forsket på.
Stedet – klangbunn – minner.
Fellesskap – være sammen, felles opplevelser, annerledes relasjoner, indre stemning – trygghet, ro osv.
Tid som kvalitet, ro – god tid, langsom tid.
Rytme – puls, bevegelse, gjentagelse.
Eventyret og undringen som kvaliteter.
Forventninger som retningsgivende kraft.
Perpektiv: livet, vesentilig, bearbeide.
Kvinner med kroniske muskelsmerter (se liste i foredraget).
Friluftsliv – gjensidighet er en helt ny erfaring.
Friluftsliv som fri-rom. Slippe vekk, møte seg selv, refleksjon og perspektiv, fysisk aktivitet. Solotur – mestring.
Alene i natur – det skjer noe helt av seg selv.
Sosiale aspekter – friluftsliv gunstig.
Mestring – må investere noe for å oppnå målet. Positivt selvbilde – økt selvtillit, Glede!
Mening – oppfattes meningsfylt, subjektivt.
“For noen gir det mening å bruke skritteller, mens andre bare lurer på hvor i skrittet den skal plasseres.”
Glede, lek og villskap – hvor ble de av? Vanskelige størrelser å måle.
Arne Næss, Spinoza og Gleden.
– allsidighet, mindre spesialisering, aktiv-het.
Forskjellige aktiviteter – forskjellige potensialer.
Den pedagogiske utfordringen – åndelig/meditativ har vi alle felles. Friluftslivskompetanse er tverrfaglig.
Hva er helse?
Tilrettelegge oss bort fra natur.
Tenke helhetlig.
Foredraget kan du laste ned her
Praktisk erfaringer fra å bruke uterehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Røde kors Haugland rehabiliteringssenter
Eirik – veldig gira på Friluftlsiv.
Hauglandssenteret på Vestlandet.
Mål: Lage en pedagogisk arena – legens time i gamma (ikke en shaman-greie).
Drittlei kroppen – vil ha aktiv-het.
Kontrakt (denne var veldig god, morsom og instruktiv – han viste video). Mellom deg og deg selv (“hvis du ikke er sjef i eget liv har du allerede avdekket et problem!”)
Lett å stupe inn i det fysiske.
Hvor viktig er det for DEG å gjøre endringer?
Hva – ikke hvorfor.
Hvordan gjør du dette?
Folk kommer hit for å bli “høy og mørk”
Risikofaktorer – prøve å nytt.
60-70% oppgir psykisk endring – ikke fysisk!
Dette foredraget/videoer er ikke lagt ut i etterkant.
Praktisk erfaringer fra å bruke uterehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Valnesfjord Helsesportssenter; fokus på barn og uterehabilitering. Liv Ilseng, fysioterapeut og Inger Sjøberg, friluftspedagog
Tverrfaglig team. 245 barn i året – 1-2,5 ukers opphold. Mange ulike tilbud.
Ferdighet – gir mestring og selvtillit.
Trening – lystbetont aktivitet.
Uteaktiviteter flytter fokus. Motivasjonen om at “det er bra for deg” holder ikke.
Geocaching (de kaller det GPS-poster)
Deltagelse fremfor prestasjon – eks. aking.
Når uroen får ro – mer korreksjoner innendørs (fiske – dupp). Naturen som sanserom.
Foredraget kan lestes ned her.
Praktisk erfaringer fra å bruke uterehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Valnesfjord Helsesportssenter; presentasjon av prosjekt «aktivitetshjelpemidler». Liv Ilseng og Inger Sjøberg
Aktivitetshjelpemidler er utviklet for å kunne delta i lek/fysisk aktivitet.
Søkes/lånes ut av NAV hjelpemiddelsentral. Gratis hvis man er under 26 år.
BHSS og VHSS har tilsagnsmyndighet på enkelte aktivitetshjelpemidler. Vurdre med og uten motor.
Hjelpemiddelet er ikke et mål, men et virkemiddel. Fortelling fra grottetur. Gjøre mindre for å klare mer – energiøkonomisering.
PhD-prosjekt: Svein Bergem.
Foredraget ligger i samme fil som ovenfor.
Mestring i naturen
Anne Marie Hagerup. Deltager i Lars Monsen’s tv-program «uten grenser»
Hva kan vi forvente av hverandre? Mangfold gir styrke – samarbeid. Ekspedisjonen har stor overføringsverdi.
Et veldig sterkt foredrag som kan lestes ned her.
Presentasjon av det kliniske forskningsprosjekt Friluftsterapi. Prosjektet er et rettet mot ungdom som med sine psykiske helseutfordringer er henvist til spesialisthelsetjenesten. Behandlingsforløpet foregår i grupper utendørs, og naturen sees som både en tilrettelegger for, og forsterker av, ønskede terapeutiske prosesser
Gunnar Oland Åsen, friluftsterapeut, forsker og psykologspesialist på avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Sørlandet sykehus HF
Leiv Einar Gabrielsen, friluftsterapeut, forsker, Ph.D. avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Sørlandet sykehus HF
Nettsted: www.friluftsterapi.com
Inspirert av mestringsarbeid i naturen.
Økofilosofisk bakgrunn i forhold til natur.
Norsk friluftslivstradisjon.
Tilpasset et offentlig helsevesen.
Ungdommer. Henvist. 16-18 år.
Psykiske helseutfordringer – ikke nødvendigvis diagnoser.
Svake/farlige relasjoner i egen historikk.
Frivillig – ingen garanti for bedring – utendørs.
Visjon: Utetilnærmoing skal bli mer verdsatt.
Få tak i følelsen av hvorfor de trenger seg selv.
Er det noe jeg burde la være å gjøre?
Vi jobber ikke med tilstander som kan utløse psykose, og heller ikke med avhenighetsproblematikk. Gjelder bare rus, ikke fx spilleavhengighet. Heller ikke spiseforstyrrelser.
Grupper på 7-11 stk. Mister 30% underveis.
Tidsaspektet er viktig – være sammen over tid.
Seks fulle grupper. 18 dager. 10 uker. Gjøre seg kjent i nærområdene. Matlaing. Individuelle/gruppesamtaler.
Ferdigheter: Fiske, rapell, kart&kompass osv.
Solonatt – fasilitere refleksjon.
Hvilke endringer har vi sett?
– Opplevelser en aldri ville vært foruten.
– Mestring
– Kjempevanskelig å komme tilbake til hverdagen.
– Gode indre arbeidsmodeller.
– Holde folk unna psykiloger!
– Evnen til konsentrasjon har økt.
– Dette har gjort meg vondt – vanskelig å ikke klare det de andre klarer (gjelder veldig få.)
Det kvantitative spriker veldig. Kaos.
Angstnivå stabilt i gruppene – faller mot slutten.
På vei mot Friluftsterapi 2.0.
Ekspedisjonstankegang – Setesdals Austhei.
Før: Evje til Kristiansand.
7 dager – ikke A-B. Australsk modell.
Differensiering underveis.
3 personer/ledere – siste kan være med som guide.
Tid, stillhet, samvær, mobilfri blir oppgitt som det beste.
Foredraget deres kan du laste ned her.
100 meterskogen et vellykket samarbeidsprosjekt
Midt–Agder friluftsråd og Åse Neset, sykepleier, som arbeider med friluftsliv avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kongsgård, Sørlandet Sykehus HF
Visjon: Ta livet tilbake!
Tanker + idé + et initiativ = område.
Samle alle gode krefter.
Foredraget finner du her.
«Ute i naturen lever jeg!»
Live Bentsen, spesialsykepleier, mastergradsoppgave innen friluftsliv og rehabilitering, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kongsgård, Sørlandet Sykehus
Basert på et masteroppgave. Frluftsliv og rehabilitering.
Giorgis fenemenologiske innholdsanalyse.
Hovedfunn:
– natur skaper fellesskap
– natur gir motiverende avbrekk
– natur vektlegger små ting
– natur gir framtidshåp
Fortest mulig fra A-B blir til hva som skjer mellom A og B.
Naturen er en meningsfull arena for å øve seg på livet som skal leves.
Foredraget finner du her.
Håp i naturen
Lars Verket, padlosof, forfatter, kursholder og aktiv blogger
Foredraget kan lastes ned her.
«Aktiv fritid» og «Energiverket» i Kristiansand kommune
Tina Bierud Hansen, avdelingsleder, Kristiansand kommune
2 stk fra Kristiansand kommune og Energiverket
Før: “Passiv damtid”
600 deltagere fra 6-97 år.
Energiverket – aktivitetstilbud for mennesker med utfordringer.
Kafé påfyll – setter deg ved et bor der det er noen fra før.
Grønn, gul og rød gruppe (forskjellig grad av påmelding)
Vi tror på muligheter!
Fototurgruppe.
Happy golf – beste ballen.
Badegruppa “To tag” bader gjennom året på bystranda – hver onsdag 13.30.
Foredraget kan lastes ned her.
Praktisk erfaringer fra å bruke uterehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Sørlandets rehabiliteringssenter, uterehabilitering for pasienter med kreft og langvarig fatigue
Sunnaas sykehus HF, uterehabilitering etter hjerneskadde, slag og traumatisk betinget hodeskade
Kreftgruppe – tidlig og senfase.
All uteaktivitet har et mål.
Bevisst på energibruk – hvile som aktivitet.
Morgentur.
Være på tur. Tilstede, rolig, rask.
Den gode samtalen.
Praktiske erfaringer.
Nye aktiviteter (utfordre på n trygg måte)
Samarbeid lokalt.
Foredraget kan du lese her.
Praktisk erfaringer fra å bruke uterehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Sunnaas sykehus HF, uterehabilitering etter hjerneskadde, slag og traumatisk betinget hodeskade
Mange avd. 159 senger.
Starten: 17 gartnere og en lege (1954)
Daglig tur fra 9.15-45 – avdeling for kognitiv rehab. Urtegruppe.
Marte Eliassen (2014) “You feel av little bit healthier”
Foredraget finner du her.
«Naturens betydning for meg som pasient»
Brukerhistorie fra avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kongsgård, Sørlandet Sykehus HF Presentasjon av friluftsliv i spesialistrehabilitering, samme avdeling
Sterkt møte med Alf som forteller om sin ulykke og livet i “asfaltjungelen”. Om hans forhold til naturen før og etter ulykken. Hvordan han er blitt bevisstgjort hastigheten vi lever i.
De som kommer hit kommer rett fra akutt. Her har de 22 senger og 3 team. Behandling før VHSS/BHSS.
Hvorfor blir til – Hvordan kan vi la være?
Her har de utviklet en egen ressursperm.
Her finner du foredraget til nedlasting.
Stressmestring i naturen
Mari Aanensen og Rita Takvam, begge ergoterapeuter og jobber i fht. stressmestring og mindfullness ved Lærings- og mestringssentret ved Sørlandet sykehus HF
Prosjekt: Raskere tilbake (mindfulness – MF)
Natur er også viktig i MF. MF må erfares på samme måte som natur.
Mind full eller mindful?
Konsentrert samlet oppmerksomhet + holdning til det en blir oppmerksom på.
Formelt: Sette av tid – pust – kropp. Gå sakte. Yoga.
Uformelt: Legge merke til i dagliglivet.
Nærhet til oppmerksomheten akkurat nå.
Skape et rom for valg.
To måter å bruke oppmerksomhet: Sanse – tenke.
Salse – alltid NÅ.
Jobbe med tilgang til øyeblikket.
Øve oss i å samle oppmerksomheten. Kan trenes. Ta inn oss selv og naturen.
Foredraget finner du her.
Terapeutisk hagebruk i rehabilitering – Hagegruppa ved Sunnaas sykehus som eksempel
Nina Levin Ergoterapispesialist ved Avdeling for vurdering, Sunnaas sykehus HF. Prosjektleder for «Rehabilitering og terapeutisk hagebruk» ( 2013-2015). Master i helsefagvitenskap v/UiO (2011). Social and Therapeutic Horticulture, Coventry University (2014)
Grethe Patil: Førsteamanuensis ved Seksjon for folkehelsevitenskap ved Institutt for landskapsplanlegging, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Oppfattes som meningsfullt – fremmer helse. Spennende å se hvordan brukerne utfordres til meningsfulle oppgaver, og på den måten trener balanse osv.
Foredraget finner du her.
«Å våge og leve litt ekstra!»
Astrid Furholt, spesialsykepleier i onkologi, Bærum kommune. Polfarer og eventyrer. Forbereder en ekspedisjon til Antarktis, der målet er å bli første kvinne til å gå den historiske ruten til Roald Amundsen til Sydpolen
Nettsted: www.finndinsydpol.no
Nederlag – kanskje, men ikke verdens undergang.
“Du må leve mens du er i live.”
“Jeg skal ikke begrense andre ut fra hva jeg selv tror er mulig.”
Et annerledes ekspedisjonsforedrag der sårbarheten er i sentrum.
