I dag har jeg jobbet med bilder stort sett hele dagen. Til slutt lå det 214 bilder og 7 videoer på Flickr. Her er et par av dem:
Det er jo ikke så lett å se hvordan rullene skal gjøres ut fra bildene, men i denne videoen går Dubside gjennom hele konkurranseprogrammet (unntatt padling opp-ned):
Som alltid er det morsomt å bla gjennom bildene dine Lars. De kan være fine illustrasjoner til et program som NRK P2 Ekko nylig sendte, ‘Kajakken før og nå’, som ligger som podcast på
http://nl.nrk.no/podkast/aps/20062/ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram_2016-8-11_838_328.MP3
Grønlenderen Jon Peter forteller om inuittenes bruk av kajakk til jakt og fiske i gamle dager. Han forteller at bruken av kajakk på Grønland lå nede, men at den har tatt seg kraftig opp i de siste tiårene. Han forteller at han har padlet i vind opp til 46 m/s. Billedhugger Olav Orud forteller at han opprinnelig ble interessert i kajakken pga. dens estetikk. Han har bygget sin egen kajakk, og han forteller om kajakkens historie som er minst to tusen år gammel, og om hvordan inuittene klarte å lage dem. Jeg ser på nettet at han nå er formann i Prosjekt Inuit.
Jakt og fiske fra kajakk var farefulle aktiviteter. Hvalrosser kunne spidde kajakken med støttennene. Hvaler kunne dykke etter å ha blitt harpunert og dra kajakken under vann. En dyktig padler brukte da åren for å styre kajakken opp til overflaten. Kajakkene var svakere i dekket enn i bunnen, og når en dyktig padler møtte farefulle brottsjøer kunne han ta en halv rulle slik at sjøen brøt mot bunnen, og så etterpå rette seg opp. Men det var tydelig at ikke alle klarte alle utfordringene, for mange druknet.
Egen bruk av kajakk bleker etter å ha hørt podcasten, for å si det veldig forsiktig. Det har riktignok kommet noen nye farer, som lekende vannscootere og speedbåter som farer som kuler frem og tilbake der vi padler. Inuittene slapp dem.
Hei Hans Petter!
Takk for nok en god kommentar med mye spennende stoff videre!
Er bare innom kontoret en tur før jeg må videre, men denne må jeg sjekke ut. 46m/s må jo være helt vilt.
Når det gjelder vannscooter så er det forsmedelig å se hvordan de skritt for skritt inntar kysten, og at forholdene legger seg til rette for dem…
Jeg er enig med deg i at det er leit å se at vannscooterne nå er i ferd med å bli en del av livet langs kysten i de tettest befolkede områdene. Jeg ser at de ofte leker seg sammen med vanlige speedbåter, og det virker som om de konkurrerer seg imellom. Sikkerhetsmessig er jeg personlig mer redd for speedbåter og cabincruisere enn for vannscootere. Jeg tror at førerne av de sistnevnte ser forover når de kjører og at de ikke vil kjøre på meg med vilje.
Jeg har forståelse for at regelverket bør gå på aktivitet og ikke på om fremdriften er med vannjet eller propell. På land er det strenge regler for motorisert ferdsel, spesielt motorsport. Det bør være tilsvarende langs kysten også.
Lars, du gjør en fin innsats for at kajakkpadlere og andre i småbåter skal få slå opp telt og overnatte i skjærgården. I yngre år hadde jeg mange fine turer med telt og kajakk. Nå praktiserer jeg mer enn sporløs ferdsel på strender og skjær, ved at jeg ofte plukker med meg litt plast og småsøppel som ligger og slenger og kaster det i søppelbøtte på land. Det virker helt meningsløst å tillate nesten ubegrenset motorisert ferdsel og samtidig legge begrensninger på den mest skånsomme bruken av kysten. Jeg tenkte på dette da jeg leste dagens Aftenpost. Sykkel-Gunnar sykler i USA og skriver reisebrev i avisen. De har samme holdninger i USA. I siste reisebrev hjem fra Yellowstone nasjonalpark skriver han bl.a.:
‘Av de rundt 5 millionene som besøker parken, er godt over 90 prosent knapt ute av bilene. Det betyr at man ikke trenger å gå langt unna allfarveien for å komme seg unna køene. (Fartsgrensen er 70 km/t, og bilene kjører nærmest støtfanger mot støtfanger i høysesongen). Men for å sove ute må man ha tillatelse.’