Under lesningen av boka “Makt i helse- og sosialfaglig arbeid” (Askheim 2012) var det noen sider om Bordieu (93ff) som satte i gang noen refleksjoner. Bordieu har sikkert aldri brukt begrepene om bilen, men jeg kan jo gjøre det!
Askheim skriver at utgangspunktet for Bourdieues maktforståelse er at våre praksiser, ytringer og samhandling må relateres til objektive, strukturelle forhold som oftest ligger utenfor den enkeltes bevissthet. Boredieu operer med ulike kapitalformer: økonomisk, sosial og kulturell kapital. Så har han noen spesielle begreper – og det var da jeg kom til å tenke på dette med bilen – og hvor utrolig inngrodd noens forestillingsverden er. De har nesten “integrert bil” (da snakker vi tung klesdrakt!)
Habitus
Å ha “integrert bil” kan være det Bordieu kaller habitus. Habitus-begrepet rommer de tanke-, adferds- eller smaksmønstre individet internaliserer gjennom samfunnets sosiale strukturer og de erfaringer det gjør seg i ulike sosiale sammenhenger. Et godt eksempel på dette kan jo være Kristiansand sentrum om dagen. Her er det et kaos for gående og syklister (mens det bygges hundrevis av underjordiske p-plasser for biler), mens biltrafikken går rimelig normalt. Habitus gjør at vi ser verden på en bestemt måte. I dette tilfellet at normalen er å bruke bil, og at hvis du (mot formodning) skulle gå eller sykle så er du teit!
Felt
Bordieu opererer også med differensierte felter. For eksempel staten, det politiske feltet osv. Innenfor feltene er det en kamp om ressurser og makt. I ovenstående tilfellet – transportfeltet – er det ikke vanskelig å se hvem som har makta…
Doxa
Det var vel egentlig her jeg fikk idéen om at disse begrepene egner seg godt til å beskrive manges forhold til bilen. Her skriver nemlig Askheim (s. 96):
Doxa-begrepet dekker det som femstår som naturlige, udiskutable sannheter på feltet. Det er en “taus viten”, noe som anses som selvsagt og som ikke er gjenstand for diskusjon, men som rammer inn individenes handlinger.
Ikke minst er det slitsomt å være i forskjellige doxa. Jeg har jo ikke integrert bil, og har dermed et annet doxa (livsverden?) enn de som lever integrert bil som doxa. Egentlig blir det kanskje feil å bruke doxa om mitt syn, da jeg jo ser begge deler. Utfordringen er jo de som overhodet ikke kan tenke seg å bevege seg uten bil…
Symbolsk vold
Ekstra interessant blir det når begrepet “vold” dukker opp. Bordieu kaller visstnok denne reguleringen (doxa) av hvordan verden skal oppfattes og forstås som symbolsk vold. Og, de fleste underkaster seg fordi en har internalisert de dominerende virkelighetsoppfatningene der ute… Hvor blir det av mangfoldet???
Bordieu får ha meg unnskyldt hvis jeg er helt på jordet i brugen av hans begreper. Men, jeg kom til å tenke på dette når jeg gikk forbi torvet her om dagen…
