Leser en del pensum om dagen, og nå er det Nils Magnar Grendstad sin «Fantasi og følelser» (Didakta 1980) som står på programmet. Her var det en fotnote på side 18 som gjorde inntrykk.
Han skriver om fantasireiser og sittestilling. En skal sitte oppreist med løftet hode. Det er jo som i sittend meditasjon. Finne en verdig stilling/forestille seg at en er festet i taket. Rett rygg. I fotnoten står det om etymologien fra russisk. Ryggsøyle på russisk heter nemlig «den tonende søyle».
Tenker på all den tiden vi bruker i sittende stilling, gjerne med krum rygg. Hva slags toner blir det av det? Eller når jeg sitter på bussen, toget eller på off. steder. Alle som sitter med bøyd rygg og ser ned i mobilskjermen. Jeg tar meg stadig i det selv også…
Enda mer tankefull blir jeg når fotnoten avsluttes med et ordspråk fra Sovjet:
Når ryggen er rett, er sjelen fri.
