Innimellom leser jeg litt i «Det musiske mennesket» av Jon-Roar Bjørkvold. Boka hans kom i 1989, men er siden gitt ut igjen og igjen. Jeg har 9. utgave fra 2014. Bjørkvold er en original, og sa opp i protest mot kvalitetsreformen i 2005. I mine øyne gjør det han desto mer interessant. På s. 141-142 var det en oppstilling av hva som kjennetegner barnekultur og skolekultur. Den er verdt å undre seg over.
Jeg oppfatter boka som ganske ujevnt. Utrolig dyptgående innimellom, og så mer overfladisk og generell. Det er lett å kjenne igjen forfatterens glødende engasjement for det musiske i teksten, og det gjør at jeg ikke har lagt boka vekk. Hvis du vil oppleve Bjørkvold «live», så har jeg tidligere lagt ut en video der han forteller: «Når øyeblikket synger«. Anbefales!
