I siste nummer (feb 2016) av Fjell&Vidde har Bjørn Tordsson ved HiT et innlegg med denne tittelen. Her er det mye god mat til ettertanke, og han avslutter på denne måten:
Kanskje er det ikke så merkelig at friluftslivet stort sett blir avspist med snuspenger, sammenliknet med for eksempel idretten. Idealene om høgere, raskere, sterkere passer som hånd i vott i et avansert konkurransesamfunn fanget i vekstens vold. Mens langsommere, dypere, mykere er nærmest en trussel mot dem som tenker i marked og profitt.
Vi trenger en friluftslivets brede og samlende stemme, som tør å hevde naturmøtets grunnverdier. Langsomhetens vellyst er mer intens enn fartsrusen. De dype opplevelsen har mer å gi oss enn markedets vrimmel av spektakulære sensasjoner. Det myke håndlaget er mer sensibelt og skånsommere for natur og medmennesker, enn styrkens makt.
Innlegget var en forkortet utgave av denne talen.
