På fredag (11.12) har Lars Gilberg et flott intervju med Malin Jacob i Vårt Land: “Hvorfor være inne når alt håp er ute?” Mot sluten er det en svært interessant replikkveksling:
– Ser du Gud i naturen?
– Når jeg tenker på at naturen finnes uten Gud, så blir det et større mirakel enn det ville vært om en gud hadde skapt den. Naturen gir meg helt klart en religiøs opplevelse, men den leder meg ikke til Gud. Den gjør meg liten og takknemlig.
– Hvordan da?
– Naturen kan man ikke forhandle med. Den setter premissene. Jeg kjenner at jorden bærer meg. Og jeg blir veldig takknemlig for at vi ennå har så mye urørt natur i Norge. Som Arne Næss, kjenner jeg at jeg er nærmest mitt eget selv når jeg er i naturen. Der har jeg tid til å puste, tid til å fullføre tankerekker og tid til å være helt til stede.
Dette er en tematikk jeg har vært veldig oppttatt av i snart 15 år. Tvisten om at naturen er større enn Gud har jeg ikke sett før. Kirkehistorien er jo full av “semper major” (Gud er alltid større). Men, kanskje er det så enkelt at dette er en litt annerledes definisjon på panteisme (Gud ER natur).
Jeg tror Maling og jeg kunne ha mye å snakke om rundt leirbålet!
