Sitter her og pusler med en tale til i kveld, og kommer over et dikt av Hans Børli jeg ikke kan erindre å ha sett før.
SUS I MYRULL
av Hanbs BørliLivet er ikke ALLTID
et hesblesende kappløp med døden.Livet er ikke BARE
titusen strevsomme steg
mot små mål.Nei, livet er rikt nok til
å være bare sus i myrull – –Livet er rikt nok til
å glemme timene og brødet og døden.Men alle disse flittige –
med lønningsposer og armbåndsur og spisestue i lys bjørk…?
De er så gjerrige på minuttene.Ropet fra hjertene drukner i larmen av stempler og stål.
Men myrull suser i sønnavind
den enkle sangen
som hjertene minnes i maskinhallene.Og ensomme fugler
seiler i sol,
seiler i sol og skriker –
Vakkert og stemningsfullt.