I går kveld (og i natt) ble jeg revet med av Tore Rem sin bok fra 2008 (Pax) med 100 brev fra Jens Bjørneboe. Her er noen sitater.
I et brev til André Bjerke i 1962 skriver han (s. 124):
… Og forresten er det ikke så farlig å bli drept. Det er bare noe folk tror. Man dør ikke av det. Tvert imot oppnår man bare å bli delaktig i livet efter døden allerede på denne side av torven, og det skal jo være utmerket for sjelen.
Døden blir også berørt i et brev til Eugenio i 1967 (s. 204):
… Alt må dø eller forvandles. Det gjelder å dø i tide. Å være villig til stadig å bli en annen, dvs.: å dø for å leve.
Så litt om det onde på s. 256 i et brev til Esther Mürer:
… nesten alt ondt i denne merkelige verden er blitt muliggjort gjennom menneskers autoritære holdning, gjennom de lydige, bra og tillitsfulle mennesker som utgjør 99% av menneskeheten. Alle fremskritt skyldes de ulydige, de vantro, del selvstendig tenkende. Disse siste er efter min oppfatning avgjort «good guys» – de andre er «bad guys»…
… Hitler var i seg selv ikke et problem, – men de som adød ham, de mange millioner lydige, – de er problemet…
Vi kan se skygger av dette i sammenheng med overvåking, økt beredskap og generell bevæpning. Det store flertallet bryr seg ikke. De stoler bare på det de blir fortalt.
Ellers overlater han seks brev fra Gabriel Scott til Philip Houm. Ingen av brevene (hvis det er noen) Bjørneboe skrev til Scott er gjengitt i boka. De hadde vært spennende lesning.
Martin Nag gikk bort i våres, og i samlingen er tre av brevene Bjørneboe skrev til Nag. Det er fin lesning. Brevene er skrevet med stor respekt.
Jeg har lest mye av og om Bjørneboe. Han er litt av en skrue, og han kommer nok til å følge meg på min vandring gjennom livet. Selv om jeg har lest mye av ham, så har jeg fremdeles mye igjen.
