I boka “gå” av Thomas Bernard er det mye rart, men også en fin passus om nettopp å gå:
Når vi går, …, følger åndsbevegelsen av kroppsbevegelsen. Dette kan vi konstatere om og om igjen, at når vi går, og kroppen dermed kommer i bevegelse, kommer også tenkningen vår i bevegelse, som jo ikke var noen tenkning i hodet. Vi går med beina, sier vi, og tenker med hodet. Men vi kunne også ha sagt, vi går med hodet. Tenk å gå i en slik utrolig labil åndstilstand, tenker vi når vi ser noen gå som vi antar er i en slik åndstilstand som vi tror og sier. Dette mennesket går fullstendig hodeløst, sier vi, slik vi sier, dette hodeløse mennesket går utrolig raskt eller utrolig sakte eller utrolig målbevisst.
