Stetinderklæringen

Nils Faarlund leser “Stetinderklæringen” under naturfilosofisk seminar på Odderøya fyr 19. juni 2015.

Nils leser her fra den fantastiske boka “Arven og gleden“. Her er den som tekst hvis du vil ta den med rundt leirbålet:

Stetind – Erklæringen

Vi har etter hvert forstått
at vår levemåte har skjebnesvangre konsekvenser for
natur og mennesker og dermed alt liv på jorden.

De utfordringer vi står overfor som enkeltmennesker og som fellesskap,
er ikke bare av økonomisk og teknologisk karakter. De handler om
verdier og om vår grunnleggende selvforståelse som mennesker.

Vi erkjenner at
Natur og menneske utgjør en helhet og et skjebnefellesskap:
Naturen er kulturens hjem
Livet handler om de forhold vi er vevet inn i:
Alt liv er liv i avhengighet
Naturverd og menneskeverd er på det nærmeste forent:
Det vi gjør mot naturen, gjør vi mot oss selv

Det finnes intet annet liv enn det sårbare og derfor alltid truede liv
Engasjementet for naturen er også et engasjement for økt rettferdighet:
Vår levemåte rammer særlig den fattige delen av jordens befolkning,
urbefolkningene og generasjonene som kommer etter oss

Vi vil
Arbeide for en fornyet forståelse
av forholdet mellom natur og menneske

La denne forståelsen prege våre valg,
både som enkeltmennesker og som fellesskap

Finne gleden ved å leve naturvennlig:

Det finnes ingen vei til naturvennlighet, naturvennlighet er veien!

Menneskets muligheter er store, både til å skape og legge øde.
Vi vil i denne skjebnetid vise ansvar og forplikte oss
til en tenke- og levemåte som tjener livet.

Jeg/vi vil arbeide for å innfri Stetind-erklæringen!

20150619-_L8V9309

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

6 svar til Stetinderklæringen

  1. Arne Johan Vetlesen foredrag på Klimafestivalen §112 (https://www.youtube.com/watch?v=VrSIjx6gW0I) tar opp forholdet mellom oss mennesker og naturen, akkurat som Stetinderklæringen gjør det. Vetlesen tar utgangspunkt i at antall dyr på Jorden er halvert i de siste 40 årene, og at den nyheten bare var verdig en liten NTB notis gjemt bort bak i Aftenposten. På forsiden slår de opp alt annet. Vetlesen ser på dyrene, kanskje hele naturen, som førstelinjen. Vi bekymrer oss ikke når førstelinjen bryter sammen, for det er ikke oss mennesker. Vi føler oss ikke nok som en del av naturen, og derfor skjønner vi ikke at sammenbrudd i naturen påvirker også oss mennesker, både nå og i fremtiden. Budskap hans er at vi må slutte å sette mennesket i sentrum; det er noe han har kommet frem til etter å ha tenkt lenge gjennom problemene. Barn under tre år kan hilse på treet og på bekken, men fordi ingen voksne gjør det så skjønner de at hverken treet eller bekken er verdige en hilsen fra oss mennesker, og de slutter med det. Han sier at forfattere må slutte å ha hovedfokuset bare på relasjoner mellom mennesker, av typen ‘Eg ser på deg, du ser på meg’.

  2. Lars sier:

    Takk igjen Hans Petter! Jeg har prøvd meg på Vetlesens “The Denial of Nature”, men den er utrolig fagfilosofisk. Derfor er jeg veldig takknemlig for din link til Vetlesens foredrag på Klimafestivalen.
    I helgen har jeg hatt besøk av Nils Faarlund, og han tipset meg om følgende radioprogrammer:
    NRK Verdibørsen 6., 13 og 20. juni 2015:
    https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/
    Så nå skal jeg prøve å komme litt ajour uten at det blir altfor vanskelig. Jeg setter VELDIG stor pris på Vetlesens tanker, så det er utrolig flott at de blir gjort enklere tilgjengelig både av han selv og NRK.

    En etikk av typen “Eg ser på deg, du ser på meg” er veldig god. Her er det jo mye å hente av i historien. “Ærefrykt for livet” (Schweitzer) og Bubers etikk er gode eksempler.

    Jeg gleder meg til å høre og se på nærmere på dette! Takk for at du følger med og gir meg stadige tips Hans Petter!

  3. Lars, takk for tipsene til Verdibørsen. Jeg lastet ned podcastene til nettbrettet mitt og hørte dem der. Det var tre fine program. Innslagene i serien om vårt verdisyn og naturen ligger i de siste halvdelene av de tre podcastene, med start som vist under.

    Del 1. Starter 27:55 ut i podcasten. Samtale med/mellom Sigmund Hågvar og Arne Johan Vetlesen.

    Del 2. Starter 33:30 ut i podcasten. Samtale med/mellom Karen Lykke Syse og Arne Johan Vetlesen.

    Del 3. Starter 28:35 ut i podcasten. Samtale med/mellom Dag Hessen og Arne Johan Vetlesen.

    Sigmund Hågvar har mange fine synspunkter, bl.a. når han innfører begrepet mednatur om steder i naturen som vi er knyttet til. Og når han sammenligner å miste kvaliteter i nærmiljøet med å miste god helse; vi skjønner ikke hvor viktig det var for oss før vi mister det.

    Jeg likte diskusjonene om økosystemtjenester, der vi prøver å økonomisk kvantifisere naturens verdi for oss mennesker, både i nåtid og i fremtid. Som eksempel at enda ikke oppdagete planter, sopper og lignende i regnskogen kan bli verdifulle i medisinsk sammenheng. Vetlesen advarer mot denne argumentasjonen, fordi vi da diskuterer naturen på våre antroposentriske premisser. Hessen nevner eksempelet med ulv i Norge; det er vanskelig å argumentere for at ulven i Norge gir eller kan gi en positiv økosystemtjeneste til oss mennesker.

    Jeg likte også Vetlesens tanker om hvorvidt urfolk har mye å lære oss, slik det ofte påstås. Han er ikke sikker, fordi vi vet ikke om urfolk som frivillig har avstått fra å hente tjenester i naturen pga. begrensninger i dens tåleevne. De fleste urfolk har ikke ødelagt sine habitat ganske enkelt fordi de ikke har vært i stand til å gjøre det. Noen urfolk har vært i stand til å ødelegge sitt habitat og har gjort det, som f.eks. når de på Påskeøya hogget ned de siste trærne. Utfordringen til det moderne mennesket i dag er frivillig å avstå fra handlinger som på kort sikt gir fordeler til de som utfører handlingene.

  4. Lars sier:

    Jeg må også få lastet over disse! Hørte den første i bakgrunnen i går, og så YouTube-videoen. Dette er VIKTIG tanker!

    Gabriel Scott skriver noe om at dyrene klarer seg godt, men at mennesket ikke gjør det. Skal få funnet frem det sitatet. Zapffe mente jo at mennesket var overutrustet, og aldri ville få oppfylt sitt krav om mening. Han sammenlignet oss med en kronhjort som til slutt fikk så stort gevir at den ikke klarte å reise seg.

    Har fått mye bra sommerlektyre nå, og gleder meg til videre fordypning i dette. Padlosofien – en økofilosofi med høy himmel – skal få mange nye inputs!

    Også er jeg så heldig å få være med på litt praktiske ting innimellom. Onsdag morgen er det demonstrasjon mot nytt P-hus her i byen! 🙂 Det fører dessverre ikke til mer natur, men kanskje litt færre biler?

  5. Jeg har bladd litt i Hyrdebrevet om miljø og klima som Pave Franziskus nettopp har sendt ut.

    Han omtaler Jorden som vår søster, Moder Jord. Sitatene under er hentet fra side 3 i hyrdebrevet:

    ‘We have come to see ourselves as her lords and masters, entitled to plunder her at will.’

    ‘We have forgotten that we ourselves are dust of the earth (cf. Gen 2:7); our very bodies are made up of her elements, we breathe her air and we receive life and refreshment from her waters.’

    Men det er også mye fokus på oss mennesker. Så jeg er tilbøyelig til å tro at Vetlesen og andre filosofer vil omtale hyrdebrevet som antroposentrisk, men jeg er ikke sikker.

    Paven er klar på at problemene med miljø og klima skyldes vår livsstil og våre holdninger, og at det er disse som må endres. Han er også klar på at teknologiske nyvinninger ikke kan løse problemet. Hyrdebrevet hadde neppe vært utformet slik det er hvis paven hadde ment eller trodd at Gud vil løse problemene for oss.

    Selv husker jeg godt frykten når den kalde krigen var på sitt kaldeste omkring 1960. Det er interessant at paven tidlig i hyrdebrevet trekker paralleller mellom dagens miljøødeleggelser og den kalde krigen, ‘da verden vaklet på randen av en kjernefysisk katastrofe’.

    Hyrdebrevet er på side 180 signert Franziskus. Jeg ble overrasket over at han ikke brukte pave-tittelen når han signerte.

    Hyrdebrevet omtales i dagens Klassekampen under tittelen ‘Valser inn i USA-valget’. Republikanerne liker ikke pavens utspill, og noen oppfordrer paven til å konsentrere seg om sin jobb som er etikk og moral. Konservative republikanere bruker religion og Guds allmektighet som argument mot at vi mennesker kan endre klimaet og ødelegge vårt eget habitat; det er i følge dem Gud som styrer dette. Det er et argument som det nå vil bli vanskeligere å få gehør for. Det er interessant å følge utviklingen. Vi får sikkert høre mer når paven besøker USA i høst.

    Hyrdebrevet kan lastes ned fra http://w2.vatican.va/content/dam/francesco/pdf/encyclicals/documents/papa-francesco_20150524_enciclica-laudato-si_en.pdf

  6. Lars sier:

    Takk for link og mye god input!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.