Børli og lyset

Finner stadig gullkorn i biografien Gjefsen har skrevet om Hans Børli. Her er noen verselinjer om lyset:

Bak mine mørke og uklare tanker
aner jeg et lys. Det er som
de dimme sølvkantene på ei sky
som skygger for sola.
Ja, det er et stort lys
der bakenfor —

Et annet sted blir han sitert på: “Måtte mørket i meg alltid været et groende mørke.”

Gjefsen avslutter denne flotte biografien med følgende avsnitt:

Å være til stede og lengte bort, å ha beina på jorda og hodet i himmelen; denne dobbeltheten som Børli hadde i blodet slik han sto med ett bein i et førmoderne husmannsmiljø og ett bein i et moderne åndsliv, åpenbarer i hans beste dikt en himmel over vår materielle tilværelse. Og kanskje enda viktigere: Som en røst ffra en forgangen kultur inn i vår tid lar han oss ane en himmel i tingene, i vår nære virkelighet – en bot på det som kanskje er det virkelig store meningstapet i vår kultur.

Biografien gir et svært godt overblikk over Børlis liv og forfatterskap. Jeg synes jo spesielt det er spennende med hans religiøse funderinger, og skal nå sjekke videre på Pierre Teilhard De Chardin… (En av Børlis tidlige inspirasjonskilder.)

Gjefsen, Truls (1998) Syng liv i ditt liv! Aschehoug