Om «nok»

I går deltok jeg på feiringen av at Randesund kirke fylte 150 år. Jeg var deltager i panelet, og som kulturelt innslag ble det lest en kort tekst som het «Jeg ønsker deg nok». Denne var utrolig vakker, og fortjener en plass i bloggen.

Jeg ønsker deg nok
Faren og datteren ga hverandre en stor klem på flyplassen. Begge visste at dette kunne være deres siste møte – han var gammel og hadde ikke så lenge igjen, hun bodde langt unna og kunne ikke komme så ofte på besøk. Til slutt måtte hun gå til utgangen.
«Jeg er glad i deg! Jeg ønsker deg nok!» sa faren til datteren.
«Og jeg er glad i deg pappa. Jeg ønsker deg nok.»
En passasjer som sto i nærheten, kunne ikke la være å spørre hva de mente, når de ønsket hverandre «nok».
«Det er en hilsen som har gått fra generasjon til generasjon i vår familie,» svarte mannen.
«Det betyr:
Jeg ønsker deg nok sol til at livet ditt blir lyst.
Jeg ønsker deg nok regn til at du setter pris på solen.
Jeg ønsker deg nok lykke til at du beholder livslysten.
Jeg ønsker deg nok sorg til at selv de små gledene blir store.
Jeg ønsker deg nok fortjeneste til at du får råd til det du trenger.
Jeg ønsker deg nok tap til at du er fornøyd med det du har.
Jeg ønsker deg nok velkomster til at du holder ut den siste avskjeden.»

Jeg synes dette var en veldig flott innholdsbeskrivelse av ordet «nok». I mine foredrag pleier jeg å si at det er i ferd med å bli et fremmeord, og at det er på vei til bare å bety «Norske Kroner»… Da tror jeg vi blir et fattig samfunn. Nok er viktig!

Kilde: Reftel, Kristina (2006) Løpet er aldri kjørt! Verbum