En av mine FB-fenner er en vis mann. Han heter Einar Lunga. Dessverre er han alvorlig syk, men det gjør jo egentlig refleksjonene enda sterkere. Jeg har fått lov til å publisere en statusoppdatering fra søndag om alkohol – og den er vel verdt en titt.
Utanke fra Utvik, siste dag i august måned, 2014:
Det finnes noen ganske usynlige, men svært modige og tapre mennesker der ute i våre bygder og byer. Til og med på sosiale medier. De skiller seg ut fra den store hopen og fører en stille strid som nesten virker tapt på forhånd.
Litt etter litt har jeg lært meg å se dem ordentlig, det har tatt tid. Lenge la jeg egentlig ikke merke til dem, bortsett fra som gledesdrepende puritanere og uheldige og syke ofre og misbrukere og det som kalles alkoholikere. Jeg hørte selv i min bevisstløshet til blant deres motstandere uten at jeg oppfattet meg slik. Det de sliter med hadde ikke noe med meg og mitt liv å gjøre.Hvem er disse menneskene; hva er det disse menneskene står opp mot, for seg selv, for sine omgivelser og i siste instans for alle oss andre og for det samfunnet vi lever i?
Enkelt sagt: De praktiserer avhold eller til og med fråhald fra alkohol i alle former. Noen kaller seg til og med totalister. Ganske mange er tidligere ofre for det de nå forsøker å kjempe mot.
Hva har de å strides med? På den ene siden svakheter i vår menneskelige og individuelle naturer, som hver av oss må håndtere som best vi kan. På den andre siden: Vi lever i en kultur som gjennomsyres av fullstendig ukritiske holdninger til alkoholbruk og promoterende fremstillinger av alkoholdrikker. Opp mot 90% av befolkningen (86%) kalles alkoholbrukere. Et eller annet sted omkring 100 000 individer er det som med et tildekkende uttrykk kalles ‘storforbrukere’.
En såkalt storforbruker er nemlig en alvorlig ulykke for selv selv og for sine nærmeste.
For stadig flere er det å drikke vin eller øl eller en ‘drink’ nesten like naturlig som å puste. Når en skal spise, slappe av eller kose seg MÅ en drikke et glass eller flere. For mange, særlig menn, blir det sakte men sikkert skadelig mange glass.
Vi lever i en kultur som mer og mer fremstiller alkohol som en ufarlig forbruksvare på linje med alle andre. Det er ‘in’ med vin og øl, folk med sans for raffinert livsstil vil gjerne oppfattes som kresne vinsmakere eller nå i den siste tiden ølsmakere. Folk, inkludert jeg selv frem til ganske nylig, legger f.eks. uhemmet ut bilder av kveldskosens fristende ølglass og vinglass på fbsidene sine. Jeg beklager mitt bidrag her.
Det ligner på en skammelig dans om gullkalven, vin og øl og vodka og whisky dyrkes nesten som småguder. Avisene kjører fristende vinspalter, det arrangeres øl-festivaler i bygdene som er ren propaganda for øldirkking.
Dette er ikke en ufarlig leik. den har enorme kostnader, økonomisk, helsemessig, sosialt og menneskelig.
Mange mennesker kommer ut i et uføre, ødelegger sine liv og sin helse og drar sine nærmeste med seg i fallet. Verdens helseorganisasjon har utpekt bruk og misbruk av alkohol som den største sykdomsskaperen i vår tid.Jeg kan ikke annet enn å beklage mitt eget personlige bidrag til denne elendigheten. Siden begynnelsen av denne vakre og varme sommeren har jeg tatt valget for min egen del; jeg har sluttet meg til de tapre og blitt avholds. Det er ikke minst en følge av det jeg har lært av tapre sjeler som har kjempet med høyt forbruk eller alvorlig misbuk.
Jeg kan bare oppfordre andre til å tenke seg grundigere om; vi trenger å fremme en bevisst avholdsinnstilling hos flest mulig mennesker. Livet er faktisk minst like herlig og spennende uten at man MÅ ‘koser’ seg eller ‘slappe av’ med et glass vin eller øl eller noe annet. Kosen og avslapningen i livet kommer nemlig fra hvordan man har det med seg selv og andre. Vin og øl og drinker er ikke leketøy for voksne.
Her er link til bloggen til Einar Lunga.
