I helgen døde min eldste venn, og i dag sto annonsen i Fædrelandsvennen:
Husker spesielt godt han sa følgende om døden:
I døden forsvinner vi ikke ut i det store intet, men blir tatt opp i det store altet.
Jeg lyser fred og over Theodors kraftfulle og vennlige minne.
Oppdatering 23.3
Begravelsen på tirsdag var min første kvekerbegravelse, og et verdig farvel. Jeg ble spurt om å synge den keltiske velsignelsen ved graven, og det gjorde jeg med både glede og sorg.
I går var det minneord i FV v/Kjellan:
