I foredraget på tirsdag prøvde jeg å si litt om følelser knyttet til naturopplevelser. Det er ikke lett. I en e-post i etterkant fikk jeg en tilsendt en setning fra Arne Næss sin bok «Livsfilosofi»:
“Spør meg om hva jeg følte, og jeg greier ikke å si det, men jeg vet hva det var. Følelser, tanker og fornemmelser utgjør et uoverskuelig mangfold som alltid varierer fra person til person, selv i løpet av et minutt. Forskjellen mellom mennesker gjør i tillegg at stadig nye følelser oppstår.» (Næss, s. 33).
Jeg skal øve mer på dette, og fikk også to boktips. Det er viktig for meg å skille mellom det spirituelle og religiøse i naturopplevelsen. Det spirituelle bare ER, og noe som er utover en selv. Det religiøse kan også være en sterk følelse, men fortolkes inn i en tradisjon. Derfor blir dette en mer «lukket» erfaring. Jeg pleier å bruke et eksempel om å ligge alene under åpen stjernehimmel på en holme. De aller fleste vil da ha en spirituell opplevelse (følelse av storhet/litenhet), og det tror jeg er allmennmenneskelig. Mange vil også ha en religiøs opplevelse (knytte dette til skapelsesberetningen i sin tradisjon osv.)
