De siste to dagene har jeg lagt merke til minst et par gullkorn fra Paul Olai-Olssen i kommentarfelt her og der:
Noen har en liten kopp, og noen har en stor kopp, sa en fransiscanermunk en gang til meg. «Den som fyller en liten gjør en langt bedre jobb enn den som kun fyller sin store halvt.» Jeg synes ikke min er helt full enda.
(Fra en replikkutveksling om «normalitet» på FB)
Men stillheten er og blir en nøkkel til åpenhet og refleksjon. Likevel er de mange som sier den er farlig. Faktisk hevder enkelte at jeg er modig fordi jeg kan være alene, for selv gjør de hva de kan for å unngå nettopp aleneheten og det å være isolert i din boble utenfor samfunnet.
Min sannhet er at det er seg selv de ikke tør å slippe ut. For der ingenting kommer utefra, lyder med tiden en indre stemme. Den var der faktisk hele tiden. Bare lytt. Det er den som kan sette din integritet tilbake på sporet.
(Fra en tråd etter en artikkel om stillhet i Aftenposten)
… det går an å bruke hue til annet enn å holde øra fra hverandre.