I desemberutgaven av Aftenposten Innsikt er det en artikkel med tittelen “Livet er større enn lykken“. Den er skrevet av Emily Esfahani Smith, og sto første gang i The Atlantic: “There’s More to Life Than Being Happy“. Artikkelen var knakende god, så jeg tar vare på noen avsnitt her i bloggen også.
Artikkelen tar utgangspunkt i Viktor Frankl. Han var jødisk psykiater og nevrolog fra Wien, og ble sendt i konsentrasjonsleir med familien i september 1942. Han mistet sin gravide kone og familien i konsentrasjonsleiren, og skriver etter krigen boka “Man´s search for meaning“. Her skriver han at forskjellen mellom dem som overlevde og døde bare handlet om en ting: Om mening. De som fant mening i det mest grusomme hadde lettere for å takle lidelsen, enn de som ikke gjorde det. Boka ble i 1991 kåret til en av USAs ti viktigste bøker av bl.a. Kongressbiblioteket. I boka skriver Frankl:
Man kan ta fra et menneske alt bortsett fra en ting, den siste av menneskets friheter – friheten til å velge hvilken innstilling man møter enhver situasjon med, friheten til å velge sin egen vei.
… En mann som blir seg bevisst det ansvaret han har overfor et annet menneske som hengivent venter på ham, eller for et uferdig stykke arbeid, vil aldri være i stand til å kaste bort livet sitt. Han kjenner til sitt livs hvorfor, og vil således kunne håndtere nesten alle livets hvordan.
… For en europeer er det typisk den amerikanske kulutren som krever og forlanger at man skal være lykkelig. Men lykken kan ikke forfølges; den må være en følge av noe annet. Man må ha en grunn for å være lykkelig.
Forsking viser at det å ha en hensikt og en mening i livet øker et menneskes totale tilfredshet, det styrker mental og fysisk helse, bedrer ens tilpasningsevne, styrker selvfølelsen og minsker risikoen for depresjon. Så Frankl har rett når han skriver at “det er selve søken etter lykke som står i veien for lykken.” Psykologene har funnet at et lykkelig liv assosieres med å være en som tar, mens et meningsfullt liv kobles til å være en som gir. Mening overstiger med andre ord egoet, der hvor lykke kun handler om å gi egoet det egoet vil ha. Mennesker som føler at livet deres er svært meningsfullt, har lettere for å hjelpe andre som trenger det. Søken etter mening er enestående for mennesket. Folk med en stor grad av mening i livet leter ofte aktivt etter meningen med den situasjonen de er i, selv når de vet at dette vil gå på bekostning av lykken.
Undersøkelser har vist at foreldre er mindre lykkelige når de er sammen med sine barn enn de er når de trener, spiser og ser TV. Men, det er jo klart mer meningsfylt! Folk som tenkte mer på nåtiden, var lykkeligere, men folk som brukte mer tid på å tenke på fremtiden eller vanskeligheter i fortiden, følte at de hadde mer mening i livet, enda de samtidig var mindre lykkelige. Frankl skriver:
Hvis det i det hele tatt finnes noen mening med livet, må det være meningen som finnes i lidelse.
Viktor Frankl var et lysende hode. Allerede i en alder av 16 år startet han brevveksling med Freud. Han ble så imponert over en av artiklene Frankl sendte, at han videresendte den til publisering i en internasjonal journal. “Jeg håper du ikke har noe i mot det,” skrev Freud tilbake til den unge Frankl. Logoterapien ble hans kjernebidrag til klinisk psykologi. Poenget med logoterapien er å hjelpe folk til å komme seg gjennom depresjoner og bli friske igjen ved å søke deres unike mening i livet. Han skriver:
Å være et menneske vil bestandig peke i retning av å være drevet mot noe eller noen, større enn seg selv – om det er meningen i å oppfylle noe, eller i møte med et annet menneske. Dess mer et menneske glemmer seg selv – ved å gi seg hen til å tjene noe eller elske noen – dess mer menneskelig er han.
