En bokomans bekjennelser

I 10 år har jeg stillferdig drevet med prosjektet bokoman.no. Hva skjer hvis jeg bytter ut TV-tid med lesetid? Etter ti år kan jeg svare: En hel masse!

Jeg har alltid lest en del, men kom ikke i gang med skjønnlitteratur før sent i tyveårene. Under et lengre sykdomsopphold på slutten av 90-tallet økte lesemengden, samtidig som fortvilelsen over ensrettingen av kommersielt TV økte. Det toppet seg da NRK satte opp «Det svakeste ledd». Da skrev jeg brev til Kringkastingsrådet, og forklarte at jeg ikke syntes dette hørte hjemme hos en allmennkringkaster. Den eneste som svarte var Paul Leer-Salvesen, og etter noen måneder fikk jeg spørsmål fra Lisenskontoret i Mo i Rana om hvem som hadde fått min gamle TV. Denne hadde jeg tenkt til å pælme ut fra verandaen i fjerde etasje, men det ble ikke gjennomført. Men, Lisenskontoret fikk et navn, og jeg fikk MYE tid til å lese.

Mediebruksundersøkelsen til SSB måler tidsforbruket forans skjermen. I hele perioden bruker gjennomsnittsnordmannen mer enn et halvt årsverk foran skjermen. Det er mange bøker! Gjennom de 10 årene som har gått – har litteraturlisten på bokoman.no blitt på ca 100 sider med referanser.

For å dele noen erfaringer har jeg intervjuet meg selv. Det er jo ingen andre som har fattet interesse for prosjektet… Forresten er ikke det helt riktig. Etter 4-5 år fikk jeg e-post fra de som lager Mediebruksundersøkelsen hos SSB, og avsenderen derfra synes det var morsomt å se at statistikken «kunne brukes til noe nyttig»!

Men altså, Lars Verket (44) har de 10 siste årene møysommelig ført litteraturliste på bokoman.no over hva han har lest – i den tiden da han egentlig skulle sett på TV.

Har du klart å lese så mye som gjennomsnittsnordmannen ser på TV hver dag?

– Nei, dessverre. Jeg skjønner ikke hvordan folk kan se så mye på TV hver dag heller, men det kan de altså.

Mange bruker TV-tiden til å slappe av, som en slags vegetering eller bakgrunnsstøy. Det er kanskje ikke så lett med en bok?

– Det kommer litt an på. Bakgrunnstøy funker ikke, men det er jo mye som kan fungere som «lett og ledig». Jeg har en del tegneserier og krim på leselisten, og det er gode eksempler på ting som kan leses uten særlig anstrengelse.

Hva er det beste som har kommet ut av prosjektet?

– Det må være følelsen av å kunne velge selv – i et hav av forfattere og genre. På TV blir programmene likere og likere jo flere kanaler vi får. I bøkenes univers har jeg latt meg lede av tips og gjennom bøkene til stadig nye forfattere. Jeg hadde nok aldri kommet i nærkontakt med Dostojevski og Tolstoj uten dette prosjektet. Nå har jeg lest 2/3-deler av førstnevntes forfatterskap, og det meste av Tolstojs senere bøker. Lyrikk og biografier ville nok også vært upløyd mark. Jeg har også lest en del filosofi og religion, dette er jo for smale ting til å få særlig sendeflate på TV – der det er antall seere som teller…

Men, blir du ikke litt utenfor?

– Nei, jeg føler ikke det. Nå er det jo så mange kanaler, at folk ser sjelden det samme lenger uansett. TV er ikke det kulturelle limet som det var. Dessuten er det jo en del litterære klassikere som fungerer som sosialt lim også, som «Kilden» av Gabriel Scott.

Sørlandets egen forfatter! Du har fått sans for han?

– Ja, Scott var også ukjent for meg. Jeg flyttet til Sørlandet i 1996, men nå føler jeg at jeg har kommet Scott under huden. Boka «Alkejegeren» er fin å ha i kajakken om sommeren i Kristiansands skjærgård.

Er det noen andre forfattere du vil trekke frem?

– Det er mange som burde vært nevnt. Jeg har hatt sterke opplevelser i bøkene av og om Olav H. Hauge. Dagbøkene hans er på nesten 4.000 sider, men er en «pageturner». På lyrikkfronten er jo Hans Børli kjær. Øverst på filosofilista er bøker av og om Arne Næss og Peter Wessel Zapffe. Jens Bjørneboe er helt umulig å komme utenom. Jeg liker også populærvitenskapelige bøker, gjerne på engelsk. Bøkene om «Freakonomics» og «Nudging» gjorde inntrykk. På det religiøse området har det gått i mange retninger, men jeg kommer stadig tilbake til «van Goghs rom» av Martin Lønnebo. På biografifronten har det komme mye fint siste årene. Åmås om Olav H. Hauge var fin. Det samme er de to bindene til Rem om Bjørneboe. Espen Søbyes om Scharfenberg må også nevnes. Hvis jeg skal trekke frem en enkelt bok, så må det bli «Skriftemål» av Tolstoj.

Har du gitt opp noen bøker?

– Ja, det er noen som blir for tøffe, men jeg er ganske sta. Doktoravhandlingen til Zapffe – «Om det tragiske» – måtte jeg til slutt legge bort. Den sto på listen i 2-3 år, og jeg fikk lest de 2-300 første sidene. Men, det ble for tøft. Sånne doktoravhandlinger er jo ofte ikke så enkle, men Pål Kolstø sin oppgave om Tolstoj – «Sannhet i løgn» – er utrolig god!

Ser du aldri på TV lenger?

– Jo, det hender. Bruker nett-TV fra tid til annen. Da er det dokumentarer, Nytt på nytt eller serier (har sett Lilyhammer og Broen 1 siste par årene) det går i. Men, det blir ikke mange timene i løpet av et år.

Er dette noe du vil anbefale til andre?

– Absolutt! Ha en bok tilgjengelig, alltid! Selv om du ikke kutter ut TV, så er det jammen fint å reflektere over all tid som brukes foran skjermen. Det snakkes om tidsklemme i alle kanaler, og så brukes over et halvt årsverk på dette. Jeg har vist at dette kan omsettes i mange boksider, men det kan også veksles inn i sosialt samvær, trening, aktivisme og nye hobbyer. Det blir en stille protest der en tar tiden tilbake!

Mannnen smiler fornøyd i et kontor som er nedlesset med bøker. Visstnok skal han ha en bokbod i kjelleren også, da det er lite plass til bøker i båten der han bor. Han mumler noe i skjegget om biblioteket, og vi skjønner at det er nesten stopp i bokinnkjøpene. Vi takker for praten, og kommer plutselig på at dette jo har vært et intervju av det litt aparte slaget. Jeg håper likevel at du har blitt inspirert til å ta noen valg – om ikke du vil lese bøker, så kan de aller fleste se mindre TV!

Lykke til!