Denne julen tilbringer vi på fjellet, og blir atter minnet på at “naturen er alltid større”.
Vi kom opp til Gaustablikk fredag ettermiddag. På lørdag våknet vi til MYE vind, og da vi var bortom anlegget var det bare barnetrekket som gikk. Derfor ble det ikke noe ski den dagen. På søndagen var rastløsheten så stor at vi tok noen runder i barnetrekket. Gratis var det også! Etterpå prøvde vi basseng, badstu, boblebad og steambadstu på Gaustablikk høgfjellshotell.
På mandag var det endelig litt lette i været, og to heiser gikk. dermed ble det T-trekk opp, og så ned på andre siden av fjellet. Her er det stolheis, og en rød og en svart løype. Særlig den svarte var velpreparert, og det ble en del runder i den i går. Svingene sitter ganske godt synes jeg, og det ble en fin kjøredag.
Varselet på julaften var bøtteivs med snø, eller PPP som vi sier. Pudder På Pungen. Men, da vi våknet hadde det nok snødd litt, men det regnet! Derfor ble det i stedet sen frokost og en del lesing. Rastløsheten spredde seg, og jeg brøt ut. Tok på meg regntøy og ski. Satte kursen mot T-heisen. Merkelig følelse. Helt alene i anlegget. Forholdene var ikke så verst, men litt flatt lys. Stolheisen gikk i dag også, og jeg spurte hvor lenge? “Vi kjør til klokkan fira,” svarte svensken. Så da tok jeg et par timer alene i anlegget – noe skulle han jo ha å se på… Etterhvert ble det bedre sikt, og mer vind. Siste turen følte jeg at stolheisen hang ut til siden, og regnet/sluddet pisket i ansiktet. Den 15 år gamle gore-tex buksa trakk vann, og ullstillongsen var våt både på knærne, lårene og i rumpa. Like greit å gi seg mens leken var varm – så da ble det tilbake i leiligheten.
Og det er litt av et sted. Selv om det stormer står den helt stille (i motsetning ti båten). Her er det gulvvarme, vaskemaskin, TV, WiFI, dusj og ganske mye annet som vi ikke har vært vant til siste halvannet året. For de fleste er jo dette dagligdags, men for oss er det skikkelig luksus.
God jul!
