Tidevann

For en drøy uke siden havnet jeg i en samtale om hvorfor ikke tidevannet er likt overalt. Dette har jeg undersøkt litt nærmere, og fant en artikkel om temaet hos Kartverket:

Synes ikke forklaringen var bare enkel, og sendte en e-post. Litt senere fikk jeg følgende svar fra Kartverket på e-post:

Det er mange fysiske fenomen som spiller inn på tidevannet og mange av dem er basert på lokale forhold (bunnforhold, topografi etc.). Her kommer noen eksempler:

· Møtende bølger: Når to bølger møtes vil amplituden av resultantbølgen være en kombinasjon av de to bølgene. Dersom de to bølgene er i fase (begge har høyvann eller begge har lavvann) vil resultantbølgen få en amplitude som er summen av begge amplitudene, dersom bølgene er i motfase vil amplituden være differansen av de to amplitudene. I Skagerrak møtes to bølger som er nesten i motfase, og det er en av grunnene til at det er svært lite tidevannsforskjell her.
· Energitap på grunn av friksjon langs bunnen vil redusere amplituden til tidevannsbølgen.
· Resonans: Havbassenger kan ha såkalte egensvingninger som har en periode bestemt av havdyp, utstrekning, form og jordrotasjon. Dersom perioden av disse svingningene ligger tett opptil periodene for tidevannskraften kan det oppstå resonans som kan gjøre at tidevannet bygger seg opp.
· Dybdevariasjoner: Når en bølge forflytter seg fra dypt til grunt vann vil amplituden øke. Dette fordi farten på bølgen vil reduseres samtidig som energien til bølgen er konstant (i virkeligheten vil det være et energitap på grunn av refleksjon av bølgen og friksjon langs bunnen).

I tillegg finnes det andre effekter, for eksempel basert på topografi (ref Lofoten som beskrevet i artikkelen du refererte til).

Dersom du er interessert i mer informasjon om emnet, kan jeg anbefale boken ”Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard” av Bjørn Gjevik. Den er lett å lese men samtidig grundig og faglig korrekt.

Det er bra service!