I kveld har jeg sett filmen om Hannah Arendt, og den gjorde inntrykk:
Jeg har lagt merke til noen sitater av Arendt her og der tidligere, og visste at hun hadde skrevet noe om rettssaken mot Eichmann. Utover det var det ikke mye jeg satt inne med av kunnskap, så her lærte jeg masse. Dessuten var det imponerende å se hvordan Arendt tenkte annerledes enn sin omgangskrets, og sto på det selv om hun møtte motstand. Hennes «ondskapens banalitet» – at folk ikke tenker selv, men bare utfører ordre – har mye for seg tror jeg. Det skumle er jo egentlig at å «tenke sjæl» blir mindre og mindre satt pris på. Markedet vil helst ha alle inn på den «brede veg» for best mulig flyt og profitt. Nå er kanskje dette litt spissformulert, men jeg var dypt beveget under siste forelesningen som ble vist i filmen.
Ble fristet til å finne ut mer om henne, så jeg vurderer en biografi – eller rett og slett boka om Eichmann og rettssaken.
Tiltredes! God reklame for noe som heter intellektuell redelighet det der. Og som en bonus får man noen kroneksempler på konversasjonskunst og vittige fornærmelser underveis.